Avansert søk

85 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

sann 1

adjektiv

Opphav

norrønt sannr

Betydning og bruk

  1. som stemmer med virkeligheten, riktig, korrekt
    Eksempel
    • en sann historie;
    • sant og visst
    • treffende
      • så sant som det er sagt;
      • Lise pluss Per er santdet er tilfelle at Lise og Per er kjærester;
      • du forstår hva jeg mener, ikke sant?
    • når en brått kommer på eller tar seg i noe:
      • det var sant, jeg skulle gi deg dette brevet
    • i uttrykk for overraskelse:
      • nei, det er ikke sant!
    • i forsikringer, eder:
      • det skal jeg gjøre så sant jeg heter Per;
      • sant for dyden
    • som substantiv:
      • si sant
  2. Eksempel
    • den eneste sanne Gud;
    • ha en sann glede av noe;
    • en sann venn;
    • vise sitt sanne jeg, sitt sanne ansikt;
    • det var et sant virvar
  3. Eksempel
    • vær sann og tro mot deg selv

Faste uttrykk

  • sant å si
    oppriktig talt

sann 2

adverb

Opphav

egentlig substantivisk av sann (1

Betydning og bruk

  1. brukt som en slags bekreftelse eller forsikring etter et utsagn:
    Eksempel
    • nei takk sann;
    • jaggu ja sann;
    • det er ikke så greit sann;
    • akk ja sann
  2. i uttrykk for lystighet, overraskelse:
    Eksempel
    • hei sann!

sanne

verb

Opphav

norrønt sanna

Betydning og bruk

erkjenne (sannheten av)
Eksempel
  • du kommer til å sanne mine ord;
  • jeg måtte sanne at han hadde rett

boolsk

adjektiv

Opphav

etter navnet til den engelske matematikeren G. Boole, 1815–1864

Betydning og bruk

i matematikk og logikk: som har to mulige verdier for variabler, kalt ‘sann’ eller ‘usann’, og uttrykt som 1 eller 0

Faste uttrykk

  • boolsk algebra
    algebra som tar i bruk logiske operatorer

hoi

interjeksjon

Opphav

trolig fra engelsk

Betydning og bruk

  1. brukt som utrop for å uttrykke undring eller glede
    Eksempel
    • hoi, her var det liv!
    • hoi sann!
  2. brukt som tilrop for å vekke noens oppmerksomhet;
    jamfør ohoi
    Eksempel
    • hoi, er det noen her?

løgnaktig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har det med å lyve;
    Eksempel
    • et løgnaktig menneske
  2. som ikke er sann;
    Eksempel
    • løgnaktige beskyldninger

min sann, min sant, min santen

adverb

Opphav

jamfør sann (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • det var min sann på tide at du kom!
  • det har du min sann rett i!

ekte 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘ekteskapelig, legitim’

Betydning og bruk

  1. som er det som det gir seg ut for;
    Eksempel
    • ekte perler;
    • ekte marsipan;
    • brevet er ekte;
    • en ekte Picasso;
    • ekte glede
  2. Eksempel
    • et ekte mannfolk
  3. som svarer helt til betegnelsen;
    Eksempel
    • en ekte venn
  4. eldre betegnelse for barn født i ekteskap;

Faste uttrykk

beretning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

bereˊtning

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en sann beretning;
    • bibelske beretninger

evighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. tid uten begynnelse og slutt;
    endeløs tid;
    Eksempel
    • en sann Gud fra evighet og til evighet;
    • under evighetens synsvinkel
  2. tilværelse etter døden
    Eksempel
    • livet på jorda og i evigheten;
    • han er på vei inn i evigheten
  3. svært lang tid
    Eksempel
    • tror du jeg orker å stå her i evigheter?
    • det er en evighet siden

Faste uttrykk

  • aldri i evighet
    aldri i livet
    • jeg kommer aldri i evighet til å få råd til dette
  • for tid og evighet
    for all framtid
    • valget er tatt for tid og evighet
  • i all evighet
    til evig tid;
    i veldig lang tid
    • jeg skal elske deg i all evighet;
    • tilbudet står ikke ved lag i all evighet

Nynorskordboka 47 oppslagsord

sann 2

adjektiv

Opphav

norrønt sannr

Tyding og bruk

  1. som samsvarer med det røynlege, det som går føre seg;
    som ikkje lyg;
    Døme
    • ei sann historie;
    • snakke, tale sant;
    • seie som sant er;
    • sant og visst
    • råkande
      • så sant som det er sagt;
      • du skjønar kva eg meiner, ikkje sant ?
    • når ein brått kjem på eller tek seg i noko
      • det var sant, eg skulle på møte
    • i stadfestingar, eidar
      • det skal eg gjere så sant eg heiter Per
    • som substantiv
      • seie sant
  2. Døme
    • éin sann Gud frå æva og til æva;
    • ha ei sann glede av noko;
    • ein sann ven;
    • eit sant virvar
  3. Døme
    • vere sann og tru mot seg sjølv

Faste uttrykk

  • sant å seie
    ærleg talt

sann 3

adverb

Opphav

eigenleg substantivert av sann (2

Tyding og bruk

brukt som ei slags stadfesting og liknande etter ei utsegn:
Døme
  • det er ikkje så greitt sann;
  • akk ja sann!
  • nei takk sann

sanne

sanna

verb

Opphav

norrønt sanna; av sann (2

Tyding og bruk

  1. røyne at noko er sant;
    Døme
    • få sanne det som var sagt;
    • eg måtte sanne at ho hadde rett
  2. vere ved, vedkjenne seg
    Døme
    • sanne syndene sine

Faste uttrykk

  • sanne etter
    tale ein etter munnen, vere samd i alt

hoi

interjeksjon

Opphav

norrønt hoi

Tyding og bruk

  1. brukt som utrop for å gje uttrykk for undring eller glede
    Døme
    • hoi, her var det liv!
    • hoi sann!
  2. brukt som tilrop for å vekkje merksemda til nokon;
    jamfør ohoi
    Døme
    • hoi, er det nokon her?

ekte 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘ekteskapeleg, legitim’

Tyding og bruk

  1. som er det som det gjev seg ut for;
    Døme
    • ekte perler;
    • ekte konjakk;
    • dokumentet er ekte;
    • ein ekte Picasso
  2. Døme
    • ein ekte luring;
    • eit ekte mannfolk
  3. Døme
    • ekte kjærleik;
    • ein ekte ven
  4. eldre nemning for barn fødd i ekteskap;

Faste uttrykk

lygnaktig, løgnaktig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som lyg eller pleier lyge;
    Døme
    • eit lygnaktig menneske
  2. som ikkje er sann;
    Døme
    • lygnaktige skuldingar

mi sann, min sant, min santen

adverb

Opphav

jamfør sann (1

Tyding og bruk

for visst, sanneleg
Døme
  • det var mi sann på tide at du kom!
  • det har du mi sann rett i!

ikkje sant

Tyding og bruk

Sjå: ikkje, sann
  1. brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
    Døme
    • du ser det for deg, ikkje sant?
  2. brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
    Døme
    • det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?

etymolog

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk etymos ‘sann, verkeleg’ og -log

Tyding og bruk

språkforskar med etymologi (1) som spesialfelt

etymologi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk etymos ‘sann, verkeleg’ og -logi

Tyding og bruk

  1. grein av språkvitskapen som studerer opphavet til, utviklinga av og slektskapen mellom ord
  2. forklaring av opphavet til eit ord
    Døme
    • finne etymologien til eit ord;
    • ordet har uviss etymologi