Avansert søk

205 treff

Bokmålsordboka 101 oppslagsord

si 3

verb

Opphav

norrønt segja

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • om jeg så må siom jeg kan uttrykke meg slik;
    • han kan virkelig få sagt detfinne det rette uttrykket;
    • si ja, neivære enig, uenig;
    • si takk, god natt;
    • sa du noe?
    • jeg sier ikke merbetydningen av det jeg alt har sagt, er klar;
    • du sier noedu er inne på noe;
    • for å si det med Ibsenfor å sitere Ibsen
  2. gi lyd
    Eksempel
    • pang! sa det;
    • kua sier mø
  3. Eksempel
    • prisen er, sier og skriver, 10 kr;
    • prisen må sies å være lav;
    • jeg kan ikke si jeg liker dette;
    • det er ikke sagtdet er ikke sikkert;
    • det sier seg selvdet er innlysende;
    • si noe om noekritisere;
    • si noen imot;
    • ja, det kan du si eller du kan så sidet har du rett i;
    • si seg enig med en;
    • som sagt, så gjort;
    • hva vil folk si om det;
    • hva sier du til det?
    • forfatteren sier i boka si at…;
    • si det en mener
  4. Eksempel
    • hunden sier fra når den vil ha mat;
    • si fra, si til når jeg skal komme;
    • si det med blomster;
    • den formen for kunst sier meg ingentinggir meg ikke noe, betyr ingenting for meg;
    • jeg skal si han kom forthan kom virkelig fort;
    • ikke si det til noen;
    • si meg, hva synes du?
    • folk sier han drikker
    • i passiv:
      • hun sies å være uvanlig dyktig;
      • det sies at de skal skilles
    • spå, forutsi
      • det gikk som han sa
  5. Eksempel
    • gjør som jeg sier!
  6. Eksempel
    • det vil sidet betyr;
    • vil det si at du er uenig?
    • hva skal dette si?

Faste uttrykk

  • ha noe å si på
    utsette på, kritisere (noe)
  • ha noe å si
    ha betydning, innflytelse
  • kort sagt
    med få ord, i sammendrag
  • lettere sagt enn gjort
    vanskeligere å utføre enn det ser ut til
  • si opp
    avbestille (abonnement)
  • si opp
    avskjedige en arbeidstaker
  • så å si
    nesten, praktisk talt

kontra 2

preposisjon

Opphav

gjennom italiensk; fra latin

Betydning og bruk

i forhold til;
imot
Eksempel
  • vurdere fly kontra andre transportmidler;
  • individ kontra fellesskap

Faste uttrykk

  • pro og kontra
    for og imot;
    pro et contra
  • slå kontra
    • gjøre motstand;
      slå tilbake
      • gjestene tok føringen, men hjemmelaget slo kontra
    • mene det motsatte;
      ombestemme seg
      • han slo kontra og sa at han likevel ville være med

oppsiktsvekkende

adjektiv

Betydning og bruk

som blir lagt merke til;
Eksempel
  • et oppsiktsvekkende resultat;
  • det var ikke noe oppsiktsvekkende ved det han sa

plopp 2

interjeksjon

Opphav

lydord

Betydning og bruk

brukt for å gjengi den korte lyden av noe som treffer en vannflate uten plask
Eksempel
  • plopp, sa det da steinen falt i vannet

plask 2

interjeksjon

Opphav

lydord

Betydning og bruk

brukt for å gjengi plaskende lyd
Eksempel
  • plask, sa det da steinen traff vannet

poff 2

Betydning og bruk

  1. brukt for å gjengi lyden av et (svakt) smell
    Eksempel
    • motoren sa poff
  2. brukt for å uttrykke at noe hender plutselig (og uventet)
    Eksempel
    • poff, så var de borte

plump 3

interjeksjon

Opphav

lydord

Betydning og bruk

brukt for å gjengi dump lyd av noe som faller i vannet
Eksempel
  • plump, sa det da steinen falt i vannet

overgitt

adjektiv

Opphav

etterleddet av gi

Betydning og bruk

  1. som har gitt seg over;
    motløs, oppgitt
    Eksempel
    • føle seg helt overgitt
  2. forbauset, forundret
    Eksempel
    • jeg ble helt overgitt da han sa det

lovsigemann

substantiv hankjønn

Opphav

av lov (1

Betydning og bruk

om norrøne forhold: mann som sa fram lovene på det islandske Alltinget

pretiosa

substantiv ubøyelig

Uttale

presioˊsa

Opphav

av latin pretium ‘verdi’

Betydning og bruk

kostbarheter, verdisaker

Nynorskordboka 104 oppslagsord

seie

seia

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt segja

Tyding og bruk

  1. bere fram i ord;
    Døme
    • sa du noko?
    • seie god natt, takk;
    • ho kan verkeleg få sagt detho er flink til å finne dei rette orda;
    • du seier nokodu er inne på noko;
    • om eg så må seieom eg kan ordleggje meg slik;
    • så å seie
  2. gje ei fråsegn om;
    Døme
    • kva seier du til det?
    • seie det ein meiner;
    • kva vil folk seie om deg;
    • eg kan ikkje seie eg liker dette;
    • ja, det kan du seiedet har du rett i;
    • du kan så seie;
    • seie seg samd i;
    • det seier seg sjølvdet er berrsynt, innlysande;
    • det er ikkje sagtdet er ikkje sikkert;
    • som sagt, så gjort
    • avtale (2, fastsetje
      • så seier vi 150 kr for arbeidet;
      • så seier vi det slik;
      • forfattaren seier i boka si at …;
      • seie (nokon) imot;
      • seie opp avisagjere slutt på tinginga
  3. Døme
    • folk seier han drikk;
    • sei meg, kva synest du?
    • ikkje seie det til nokon;
    • eg skal seie han kom snøgthan kom verkeleg snøgt;
    • den tala sa meg ingen tinggav meg ingenting;
    • seie det med blomar
    • spå
      • det gjekk som ho sa;
      • seie frå (om noko)
    • klage på
      • vi har ingenting å seie på henne;
      • seie til når ein skal kome
  4. Døme
    • gjer som eg seier!
  5. Døme
    • kva skal dette seie
  6. gje ein lyd som liknar eit ord
    Døme
    • kua seier mø;
    • pang! sa det

Faste uttrykk

  • det vil seie
    det inneber;
    òg som uttrykk for følgje av føregåande ytring; forkorta dvs.
    • eg kan ikkje, det vil seie at du må dra;
    • vil det seie at du er usamd
  • ha noko å seie
    ha innverknad, vere viktig
  • ha å seie på
    kritisere, utsetje på
  • lettare sagt enn gjort
    vanskelegare å gjere enn det ser ut til
  • seie av
    fortelje, melde, varsle (noko)
  • seie frå seg
    gje (munnleg) avkall på
  • seie føre
    rettleie, lære
  • seie ja
    vere samd, godkjenne, gje løyve til; love
  • stutt sagt
    med få ord, i samandrag

noko i den retninga

Tyding og bruk

noko liknande;
Sjå: retning
Døme
  • han sa noko i den retninga

retning

substantiv hokjønn

Opphav

av rette (2

Tyding og bruk

  1. linje noko beveger seg langs;
    Døme
    • i nordleg retning;
    • retning høgre
  2. gang i ei utvikling;
    Døme
    • halde retninga;
    • samtala tok ei ny retning
  3. Døme
    • ei filosofisk retning

Faste uttrykk

  • i alle retningar
    til alle kantar
    • vidt utsyn i alle retningar
  • i retning av
    bortimot
    • føre landet i retning av demokrati
  • noko i den retninga
    noko liknande
    • han sa noko i den retninga

oppstemd, oppstemt

adjektiv

Opphav

jamfør stemme (2

Tyding og bruk

glad til sinns;
i tydeleg godt humør
Døme
  • vere lystig og oppstemd;
  • i eit oppstemt augeblikk sa han ja
  • brukt som adverb:
    • han gjekk oppstemd derfrå

diskré, diskre, diskret 1

adjektiv

Uttale

diskreˊ

Opphav

gjennom fransk discret, frå latin discernere ‘skilje åt, skilje mellom’; jamfør diskret (2

Tyding og bruk

  1. som veit å teie med ein løyndom;
    Døme
    • han var diskré og stilte ikkje fleire spørsmål;
    • ho sa det på ein diskré måte
    • brukt som adverb
      • halde seg diskré i bakgrunnen
  2. dempa, moderat
    Døme
    • diskré fargar;
    • eit diskré skilt

poff 2

Tyding og bruk

  1. brukt for å gje att lyden av eit (svakt) smell
    Døme
    • lyspæra sa poff
  2. brukt for å uttrykkje at noko brått blir borte
    Døme
    • poff, så var dei borte

plask 2

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

brukt for å gje att plaskande lyd
Døme
  • det sa plask da steinen råka vatnet

plopp 2

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

brukt for å gje att den korte lyden av noko som treffer ei vassyte utan plask
Døme
  • plopp, sa det da steinen fall i vatnet

plump 3

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

brukt for å gje att dump lyd av noko som faller i vatnet
Døme
  • plump, sa det da steinen fall i vatnet

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Tyding og bruk

  1. heil, utan unntak;
    i fullt omfang
    Døme
    • bruke all fritida til idrett;
    • få alt høyet i hus;
    • få med alle foreldra;
    • det er tydeleg for all verda;
    • ete opp all maten;
    • i all framtid;
    • all slags folk;
    • han forstod ikkje alt dei sa;
    • ho har vore konservativ i all si tid
  2. i (altfor) stor mengd
    Døme
    • vere lei av alt bråket;
    • kvifor alt dette oppstyret?
    • lat oss sleppe all denne sytinga
  3. størst mogleg, største
    Døme
    • med all mogleg velvilje;
    • i all hast;
    • det er all grunn til å nekte
  4. kva som helst;
    kvar einaste form for
    Døme
    • all mat er ikkje like god;
    • alle tingallting;
    • all von er ute;
    • det går over all forstand;
    • over all forventing
  5. kvar einaste;
    kvar og ein
    Døme
    • ein gong for alle;
    • ikkje alle dagar er like;
    • alle mann på dekk!
    • slik har det vore gjort i alle år;
    • det er eit godt tilbod på alle måtar;
    • sjå ei sak frå alle sider
    • brukt som substantiv
      • alle må registrere seg;
      • alle var der
  6. Døme
    • dagen er all
  7. brukt som substantiv i nøytrum eintal: allting (2;
    det heile;
    det einaste
    Døme
    • alt er ikkje sagt i denne saka;
    • alt var betre før;
    • ikkje for alt i verda!
    • alt vel!
    • alt i orden;
    • alt eller ingenting;
    • det raraste av alt;
    • vere med på alt som er gøy;
    • fotballen er alt for henne;
    • det var alt for i dag;
    • alt som var igjen
    • kollektivt om folk
      • alt som kan krype og gå
  8. brukt framfor relativsetning: så mykje som
    Døme
    • vi sprang alt det vi orka;
    • dei gjorde alt dei kunne

Faste uttrykk

  • all igjennom
    heilt ut;
    heilt igjennom
    • bli kald all igjennom
  • all PR er god PR
    all (offentleg) merksemd er bra
  • all sin dag
    all si tid;
    heile livet
    • han var stokk konservativ all sin dag
  • all ting
    det heile;
    alt mogleg; jamfør allting (2
    • han styrer med all ting her;
    • all ting vart slik som dei ønskte seg;
    • da kan all ting skje
  • alle saman
    mest om personar: alle (av eit visst tal);
    dei som er rekna med
    • dei kom, alle saman;
    • kjære alle saman!
  • alle slag
    så mange eller fleire sortar enn ventande;
    all slags
    • alle slag varer å sjå på
  • alt anna enn
    slett ikkje
    • oppgåvene var alt anna enn lette
  • alt i alt
    i det store og heile;
    til saman
    • alt i alt kan vi vere godt nøgde;
    • alt i alt var det ein fortent siger
  • alt mellom himmel og jord
    alt mogleg
  • alt saman
    det heile;
    det som skal reknast med
    • du får alt saman for 100 kroner
  • alt som kan krype og gå
    alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
  • feie all tvil til side
    overtyde alle
  • framfor alt
    meir enn noko anna;
    først og fremst
  • i all æve
    for alltid
  • i alle måtar
    på alle vis
    • ein staut kar i alle måtar
  • i alt
    til saman;
    totalt
    • utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
  • når alt kjem til alt
    etter at alt er sagt og gjort
  • over alle haugar
    langt borte;
    langt av stad
  • på alle fire
    på kne og hender
    • krype på alle fire
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke vart ingen skadde
  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
  • éin for alle og alle for éin
    slik at kvar enkelt har fullt ansvar
  • éin gong for alle
    slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
    • seie det éin gong for alle;
    • betale éin gong for alle