Avansert søk

296 treff

Bokmålsordboka 128 oppslagsord

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Betydning og bruk

  1. bakre del av overkroppen
    Eksempel
    • rette ryggen;
    • være bred over ryggen;
    • falle en i ryggenangripe bakfra;
    • bak ens ryggi ens fravær, slik at en er uvitende om noe
  2. øverste del av dyrekropp
    Eksempel
    • sitte på ryggen av en hest;
    • katten skyter rygg
  3. (øverste del av) langstrakt fjell, høydedrag og lignende fjellr-, åsr-
  4. del av stol, benk og lignende til å lene ryggen mot
  5. bakerste del av bok
    Eksempel
    • boka har hjørner og rygg av skinn
  6. del av klær som dekker ryggen
    Eksempel
    • jakka hadde hull i ryggen

Faste uttrykk

  • ha i ryggen
    kunne stole på (noen) til hjelp og støtte
  • ha ryggen fri
    være sikret retrettmulighet
  • ha sterk rygg
    tåle mye
  • legge ryggen til
    hjelpe til
  • med ryggen mot veggen
    være drevet tilbake til siste skanse
  • ta på ryggen
    ta på seg noe tungt, vanskelig
  • vende en ryggen
    avvise, svikte

brennemerke 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

merke (1, 1) som er brent inn (i hud);
Eksempel
  • han hadde brennemerker etter sigaretter over hele ryggen

ranke 4

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • ranke ryggen;
  • han ranket seg

rakrygget, rakrygga

adjektiv

Opphav

av rak (2

Betydning og bruk

  1. rett i ryggen
  2. i overført betydning: som er karakterfast og real
    Eksempel
    • ha en rakrygget holdning til noe

pisse

verb

Opphav

trolig gjennom fransk; opprinnelig lydord

Betydning og bruk

Eksempel
  • han har pisset på seg

Faste uttrykk

  • bli pisset på
    bli behandlet nedlatende
    • de liker ikke å bli pisset på
  • pisse i buksa for å holde varmen
    finne en løsning som har kortvarig virkning
  • pisse noen oppetter ryggen
    smiske for noen

ising

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å ise;
    det å bli dekket av is
    Eksempel
    • skuta var utsatt for ising på overfarten;
    • kraftlinjer ble brutt ned på grunn av ising
  2. frostfornemmelser, frysning;
    jamfør isning
    Eksempel
    • kjenne isinger nedover ryggen

omgående

adjektiv

Opphav

jamfør tysk (mit) umgehend(er Post) ‘(med) tilbakevendende (post)'

Betydning og bruk

  1. øyeblikkelig, umiddelbar
    Eksempel
    • kreve et omgående svar
  2. brukt som adverb: straks
    Eksempel
    • svare omgående
  3. som går utenom (en hindring);
    jamfør omgå
    Eksempel
    • gjøre en omgående bevegelse og falle fienden i ryggen

Faste uttrykk

  • per omgående
    straks

falle 2

verb

Opphav

norrønt falla

Betydning og bruk

  1. komme eller være i bevegelse nedover
    Eksempel
    • snøen falt;
    • tårene falt;
    • håret faller av
  2. dette over ende;
    Eksempel
    • falle over ende;
    • falle på baken;
    • falle og slå seg
  3. bli opphevet;
    bli gitt opp
    Eksempel
    • straffen faller bort;
    • la gamle prinsipp falle bort
  4. bli erobret, overvunnet, styrtet eller vraket;
    lide nederlag
    Eksempel
    • regjeringen falt;
    • festningen falt;
    • forslaget falt på sin egen urimelighet
  5. Eksempel
    • falle i krigen
  6. bli redusert;
    Eksempel
    • temperaturen falt i natt;
    • prisene faller
  7. treffe;
    komme
    Eksempel
    • saken faller inn under § 5;
    • falle utenfor mønsteret;
    • 17. mai faller på en mandag;
    • ansvaret faller på meg;
    • falle i hendene på noen;
    • falle i unåde;
    • det falt en ro over henne;
    • det falt mange harde ord;
    • dommen faller på mandag
  8. forme seg;
    Eksempel
    • gardinene faller fint;
    • skaftet faller godt i hånden;
    • falle i smak;
    • falle heldig ut
  9. virke, være eller bli
    Eksempel
    • arbeidet faller lett for ham;
    • det faller naturlig å ta det opp nå;
    • tiden falt lang

Faste uttrykk

  • falle av
    bli liggende etter;
    dabbe av, for eksempel i et løp
  • falle for fristelsen
    la seg friste (til å handle galt)
  • falle for
    bli svært interessert i;
    forelske seg i
  • falle fra
    • forlate, svikte;
      slutte
  • falle gjennom
    ikke kunne hevde seg;
    mislykkes
  • falle i fisk
    mislykkes
  • falle i god jord
    bli positivt mottatt;
    vinne anerkjennelse
  • falle i synd
    gjøre noe umoralsk;
    synde
  • falle mellom to stoler
    passe til verken det ene eller det andre
  • falle noen i ryggen
    angripe noen bakfra;
    svike
  • falle noen inn
    komme noen i tankene
  • falle på steingrunn
    bli negativt mottatt;
    avvist
  • falle til jorden
    bli uten virkning;
    mislykkes
  • falle ut
    forsvinne
    • en linje har falt ut av teksten
  • fallende måne
    måne i ne
  • som det faller seg
    etter som det passer eller treffer seg
  • stå og falle med
    være helt avhengig av

lukning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å lukke eller lukkes
  2. sted der noe holdes sammen eller lukkes
    Eksempel
    • blusen har lukning i ryggen

krype

verb

Opphav

norrønt krjúpa

Betydning og bruk

  1. om dyr: bevege seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
    Eksempel
    • ormen krøp tvers over veien
  2. om menneske: flytte seg på en måte som minner om å krype (1);
    bevege seg på alle fire;
    Eksempel
    • krype på hender og knær;
    • krype gjennom vinduet;
    • jeg krøp tidlig til køys i går
  3. bevege seg tungt og sent
    Eksempel
    • lastebilen krøp oppover stigningen;
    • temperaturen har krøpet oppover de siste dagene
  4. om plante: vokse langsetter bakken og samtidig slå rot
  5. trekke seg sammen;
    Eksempel
    • sokkene har krøpet i vask;
    • krype sammen av skrekk
  6. oppføre seg ydmykt;
    Eksempel
    • krype for sjefen
  7. ha en ekkel følelse;
    Eksempel
    • kjenne hvordan det kryper oppover ryggen

Faste uttrykk

  • alt som kan krype og gå
    alle folk
    • alt som kunne krype og gå, var møtt fram
  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det ubehagelige med en gang som litt etter hvert
  • en må lære å krype før en kan gå
    en må lære det mest grunnleggende først
  • krype til korset
    • ydmyke seg ved å krype til krusifikset og gjøre bot;
      angre seg
    • søke hjelp som en før har avvist

Nynorskordboka 168 oppslagsord

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Tyding og bruk

  1. bakre del av overkropp
    Døme
    • rette ryggen;
    • vere brei over ryggen;
    • falle ein i ryggengå til åtak bakanfrå, svike;
    • bak ryggen på einutan at vedkomande veit om det, i smug
  2. øvste del av dyrekropp
    Døme
    • okserygg;
    • sitje på ryggen av ein hest;
    • katten skyt rygg
  3. (øvste del av) langstrekt fjell, høgdedrag og liknande
    Døme
    • fjellrygg;
    • åsrygg;
    • bølgjerygg
  4. del på stol, benk og liknande til å lene ryggen mot;
  5. bakarste del av bok
    Døme
    • skinnrygg
  6. del av klesplagg som dekkjer ryggen
    Døme
    • hol i ryggen på jakka

Faste uttrykk

  • ha i ryggen
    kunne lite på (noko(n)) til hjelp og støtte
  • ha ryggen fri
    vere sikra retrett
  • ha sterk rygg
    i overført tyding: tole mykje
  • leggje ryggen til
    hjelpe til
  • med ryggen mot veggen
    (kjempe) på siste skanse; (slåst) for livet
  • ta på ryggen
    ta på seg ei bør el. eit tungt ansvar
  • vende ryggen til
    vise (nokon) frå seg, svikte, forsmå

brunke

brunka

verb

Tyding og bruk

  1. gjere brun;
    Døme
    • sola brunka ryggen hennar
  2. bli brun;
    sjå brun ut

brest

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt brestr

Tyding og bruk

  1. mindre rivne eller sprekk i noko på grunn av uhell eller slit;
    Døme
    • brest i eit glas;
    • få brest i ryggen
  2. lyd av noko som brest
    Døme
    • med brest i røysta
  3. i overført tyding: feil (1, 1), lyte (1, mangel (2)
    Døme
    • brest i karakteren;
    • ein logisk brest

opprett

adjektiv

Opphav

norrønt uppréttr; av opp og rette (2

Tyding og bruk

som står eller peikar oppover;
Døme
  • eit dyr med opprette øyre;
  • vere heilt opprett i ryggen

rakrygga

adjektiv

Opphav

av rak (3

Tyding og bruk

  1. rett i ryggen
  2. i overført tyding: som er karakterfast og real
    Døme
    • rakrygga haldning;
    • ein rakrygga kar

ranke 4

ranka

verb

Tyding og bruk

Døme
  • ranke ryggen;
  • ho rankar seg

prikle

prikla

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med prikke

Tyding og bruk

  1. plante om frøplanter frå såplass til vekseplass
    Døme
    • dei sår, priklar og haustar
  2. Døme
    • det prikla nedetter ryggen
  3. gjere småarbeid (med fingrane);
    pusle, fikle

attanpå, attapå

preposisjon

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sitje attanpå lasset;
    • bere ein unge attanpå ryggen
  2. Døme
    • stå attanpå døra
  3. brukt som adverb: bakpå, bakanpå
    Døme
    • ein av dei sat attanpå;
    • trøya er skiten attanpå

attanfor, attafor, attanføre, attaføre

preposisjon

Opphav

jamfør norrønt fyrir aptan ‘attanfor’

Tyding og bruk

  1. på ein stad på baksida av eller på den andre, bortvende sida av;
    Døme
    • attanfor ryggen hans;
    • attanfor dei andre;
    • sitje attanfor lås og slå
  2. i overført tyding: attom (2), bak (3
    Døme
    • det ligg noko attanfor dette
  3. til ein stad på andre sida av eller på baksida av;
    Døme
    • attanfor huset
  4. brukt som adverb: bakanfor (4)
    Døme
    • byen ligg attanfor i eit bakkete lende

pisse

pissa

verb

Opphav

truleg gjennom fransk; opphavleg lydord

Tyding og bruk

Døme
  • han har pissa på seg

Faste uttrykk

  • bli pissa på
    bli behandla nedlatande
    • vi vart pissa på av domarane
  • pisse i buksa for å halde varmen
    finne ei løysing som har kortvarig verknad
  • pisse nokon oppetter ryggen
    smiske for nokon