Nynorskordboka
ranke 4
ranka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rankaå ranke | rankar | ranka | har ranka | rank!ranka!ranke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ranka + substantiv | ranka + substantiv | den/det ranka + substantiv | ranka + substantiv | rankande |
Tyding og bruk
gjere rank (1);
Døme
- ranke ryggen;
- ho rankar seg