Bokmålsordboka
ising
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ising | isingen | isinger | isingene |
| hunkjønn | ei/en ising | isinga | ||
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ising | isingen | isinger | isingene |
| hunkjønn | ei/en ising | isinga | ||