Bokmålsordboka
ising
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en ising | isingen | isinger | isingene |
hunkjønn | ei/en ising | isinga |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en ising | isingen | isinger | isingene |
hunkjønn | ei/en ising | isinga |