Bokmålsordboka
ranke 4
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ranke | ranker | ranka | har ranka | rank! |
| ranket | har ranket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ranka + substantiv | ranka + substantiv | den/det ranka + substantiv | ranka + substantiv | rankende |
| ranket + substantiv | ranket + substantiv | den/det rankede + substantiv | rankede + substantiv | |
| den/det rankete + substantiv | rankete + substantiv | |||
Betydning og bruk
gjøre rank (1);
Eksempel
- ranke ryggen;
- han ranket seg