Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
35 treff
Bokmålsordboka
12
oppslagsord
buse
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
busen
‘svire’
;
beslektet
med
bus
(
3
III)
Betydning og bruk
storme, ruse fram (uten å tenke seg om)
Eksempel
buse fram i trafikken
;
hun bare
buser
på
Faste uttrykk
buse ut
si noe brått og ubetenksomt
buse
ut med egne meninger
Artikkelside
beruse
verb
Vis bøyning
Uttale
beruˊse
Opphav
fra
tysk
;
av
rus
Betydning og bruk
ruse
(
2
II
, 1)
;
gjøre beruset, drukken
Eksempel
beruse seg i vin
;
beruse seg på opium
Faste uttrykk
berusende drikk
drikk som inneholder over 2,5 volumprosent alkohol
;
rusdrikk
Artikkelside
Nynorskordboka
23
oppslagsord
tysje
tysja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
þysja
‘ruse fram’
;
samanheng
med
tose
(
3
III)
Tyding og bruk
rasle
,
tuske
(
2
II)
Døme
det tys i høyet, krattet
yrje
(
2
II)
,
kry
(
3
III)
,
aule
Døme
det tys med maur, folk
Artikkelside
teine
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
teina
;
av
tein
(
1
I)
Tyding og bruk
fiskereiskap av flettverk, netting
og liknande
der fisk
o a
må gjennom ein kileforma inngang og kjem inn i eit rom det er vanskeleg å finne ut av
;
jamfør
ruse
(
1
I)
Døme
hummarteine
;
åleteine
;
setje teiner
kløvmeis fletta av vidjer
kasse over kvernsteinane som kornet renn or og ned i kvernauget
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slá
Tyding og bruk
føre handa, ein reiskap
eller liknande
med stor kraft mot noko(n) og
råke
(
2
II)
Døme
han slo meg
;
ho slo guten på kinnet med flathanda
;
slå neven i bordet
;
slå noko i filler
;
slå nokon helselaus
;
slå ei pasning
–
i fortball, sentre
;
slå floke
–
sjå
floke
(
1
I
, 5)
;
slå handa av
–
ikkje hjelpe lenger
;
slå seg på brystet
–
òg: skryte
;
slå av ei framtann
;
slå i ein spikar
;
slå i bordet
–
særl overf: vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
;
slå på harpe, tromme
;
slå inn 100 kroner på kassaapparatet
;
slå med vengene
;
slå opp ein gammal skade
;
slå på tråden
–
ringje
;
slå til nokon
;
auka kostnader slår ut i høgare prisar
dunke
,
støyte
slå hovudet mot veggen
hogge av, skjere
slå gras
i
musikk
: markere rytme med taktstokk
eller
hand
slå takta
i leik:
slå ball
banke
(
2
II)
,
pulsere
Døme
kjenne kor hjartet slår
;
hjartet mitt slår for deg
–
eg er innteken, glad i deg
sigre, vinne over
Døme
slå fienden
;
slå åtaket attende
;
slå ein i samløp
tvinge
(
2
II)
slå fienden på flukt
;
slå under seg store landvidder
råke
(
2
II)
Døme
bli slått av ei ulykke
;
det slo meg at dette var rett
–
stod med eitt klart
rive med, gjere verknad
ein film som slår
i
presens partisipp
:
ein slåande likskap
–
heilt klar, påfallande
lage lyd, smell
Døme
tora slår
;
klokka slår
;
vindauget stod og slo
;
flagget slo i vinden
få til, lage, skape
Døme
slå ein sirkel
;
slå ein tunnel
;
slå eld
;
slå alarm
prege
slå mynt
–
òg: tene pengar
gjere
slå stiften
;
muren slo sprekker
;
slå ring om
–
verne (noko(n))
;
slå ein strek over
–
òg: rekne som gløymd
;
slå krull på halen
binde
,
leggje
Døme
slå eit tau rundt noko(n)
;
slå papir rundt noko
;
slå armane rundt halsen på ein
knyte
(
1
I)
slå ein knute
;
slå knute på seg
helle, la strøyme, tømme
Døme
slå ei bytte vatn på varmen
;
slå lens
–
sjå
lens
(
2
II
, 1)
;
slå i seg ein dram
få (snøgt), kome i ei viss stode
eller
ein viss tilstand
Døme
slå auga ned
refleksivt
:
vri
(
2
II)
døra har slått seg
gje
slå seg i lag med
;
muren har slått seg på innsida
–
er rimet el. råsken
;
sjukdomen slo seg på lungene
–
sette seg fast i
;
slå seg til ro
–
roe seg
;
slå seg til ro med
–
nøye seg med
;
slå seg vrang
–
gjere seg vanskeleg, bli umogleg
;
slå att, opp døra
;
slå av, på lyset
;
slå etter, opp noko i ei bok
–
opne for å sjå etter
;
slå opp, saman boka
;
slå opp auga
–
opne auga
gje snøgt utslag
visaren slo ut
sprenge
,
trengje
Døme
granatane slo gjennom jordvollen
;
slå rot
–
røte seg; finne seg til rette
loge
(
2
II)
flammene slo i vêret
;
slå igjennom som forfattar
–
bli kjend
;
sjukdomen slo inn, ut
–
voks innetter, utetter i kroppen
;
ei rar lukt slo mot oss
–
møtte oss
;
lynet slo ned
ruse, strøyme fram
bårene slo over båten
fortelje
,
melde
(
3
III)
Døme
slå ei plate, skrøne
;
slå nokon konkurs
;
slå av ein prat
;
ho slo opp med han
–
ho heva trulovinga med han
gå
(
1
I)
Døme
slå eit slag over golvet
;
refl:
slå seg med
–
gje seg med
baute
båten slo seg opp mot vinden
refleksivt
i faste
uttrykk
med partikkel, i faste
uttrykk
Faste uttrykk
få/slå kloa i
òg: få tak i
slå an på
flørte med ein gut, ei jente
slå an
fengje, bli omtykt
slå av på
minke (prisane, krava)
slå bort
ikkje vilje snakke om (noko)
slå eit slag for
gå i brodden for (noko)
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om
slå frå seg
forsvare seg; gje opp tanken på
slå følgje med
gje seg i lag med
slå i hel
drepe
;
òg: bli kvitt, få unna
slå i hel tida med kortspel
slå ned på
kaste seg over, peike på
slå ned
òg: knekkje, knuse
slå om
skifte
slå opp
kunngjere (i avis, blad) med store overskrifter
hesten slo opp bak
–
hesten sparka bakover
slå saman
sameine
slå seg fram
òg: arbeide, streve seg fram
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg ned
setje seg; busetje seg
slå seg opp
arbeide seg fram
slå seg på
byrje med (handel)
slå seg til
gje seg til
slå stort på
leve flott, sløse
slå til
godta, seie ja
;
gripe (hardt) inn
;
bere til
;
lykkast
slå ut
gjere brå rørsle utover
;
òg: vinne over
slå ut med armane
;
slå ut ei rute, ei tann
;
slå ut konkurrenten frå tevlinga
Artikkelside
rusk
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
ruse
(
3
III)
Tyding og bruk
(surt vêr med) nedbør og vind
;
duskregn
Døme
i regn og rusk
Artikkelside
rus
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
svensk
målføre
på rus
‘på slump’
;
truleg frå
lågtysk
Tyding og bruk
det å
ruse
(
4
IV)
;
slump
,
skjøn
Artikkelside
rus
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
ruse
(
3
III)
Tyding og bruk
ørsketilstand valda av rusgift, fyll, rangel
Døme
ta, drikke seg ein rus
;
sove ut rusen
overgjeven glede, ekstase
Døme
kjenslerus
Artikkelside
rose
2
II
,
ròse
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rosi
‘stormbye’
;
av
ruse
(
3
III)
Tyding og bruk
hardt vindkast, flage, stormbye
Døme
vindròse
;
vinden bles i kast og ròser
Artikkelside
rause
rausa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
ruse
(
3
III)
Tyding og bruk
ruse fram, setje av garde
;
rase, ramle, gli, falle ned
Døme
rause ut, ned, utfor
;
det rausa stein i sjøen
få til å falle
;
kaste uvørde, velte
Døme
rause ut veden
Artikkelside
glip
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
glipe
(
2
II)
Tyding og bruk
lang, smal opning
;
spalte
(
1
I)
,
sprekk
,
splitt
Døme
dørglip
;
ein glip mellom borda, tennene
slags ruse til fisking
galning
,
skjemtegauk
,
gap
(
1
I)
Artikkelside
fuse
fusa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
haste, ruse, storme (fram)
Døme
fuse fram, på, til
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100