Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
351 treff

Bokmålsordboka 141 oppslagsord

ring 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hringr, betydning 3 fra engelsk

Betydning og bruk

  1. smal og tynn sirkelformet gjenstand med åpning i midten
    Eksempel
    • ha dyre ringer på fingrene, i ørene;
    • en okse med ring i nesen;
    • giftering;
    • jernring;
    • ta ut ringene i komfyren;
    • pumpe luft i ringene på en sykkel
  2. Eksempel
    • ring rundt månen varsler snø;
    • glassene setter ringer på bordet;
    • blåse røyken ut i ringer;
    • danse i ring;
    • gå i ring;
    • folk stod i ring rundt den skadede;
    • spre seg som ringer i vannet – om rykte, nyhet: som blir fort kjent mellom folk;
    • ringen er sluttet – noe er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
  3. plass for bokse- eller brytekamp med reip rundt
  4. Eksempel
    • målring, riflering
  5. overenskomst mellom bedrifter for å beherske et marked

Faste uttrykk

  • slå ring om
    stille seg rundt
Artikkelside

ring 2

adjektiv

Opphav

se ringe (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • et ringt husvære
Artikkelside

ringe 3

verb

Opphav

norrønt hringja

Betydning og bruk

Eksempel
  • ringe med kirkeklokkene;
  • ringe på døra;
  • det ringer inn etter friminuttet;
  • telefonen ringer;
  • ringe en opp;
  • ringe til Bergen;
  • ringe en nyhet inn til avisen;
  • det ringer for ørene;
  • ringe for siste runde – i baneløp: varsle om at det er bare én runde igjen til mål; i overført betydning: nærme seg slutten (på noe)
Artikkelside

ringe 4

verb

Opphav

av ring (1

Betydning og bruk

  1. sette ring på
    Eksempel
    • ringe en okse
  2. Eksempel
    • ringe inn noe(n)
  3. danne ring
    Eksempel
    • katten ringet seg (sammen);
    • håret hennes ringet seg
Artikkelside

resignering 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

resigneˊring

Opphav

av resignere (1

Betydning og bruk

det å gi opp, finne seg i skjebnen;
Eksempel
  • få følelsen av resignering
Artikkelside

broderring

substantiv hankjønn

Opphav

av broder

Betydning og bruk

  1. ring av folk som står med armene i kors og holder hverandre i hendene, som tegn på ubrytelig samhold
Artikkelside

loope

verb

Uttale

luˋpe

Opphav

av loop

Betydning og bruk

føre et fly loddrett i ring eller sløyfe
Artikkelside

longere

verb

Uttale

långsjeˊre

Opphav

av longe (2

Betydning og bruk

mosjonere eller dressere en hest ved å la den løpe i ring i en lang line
Artikkelside

de olympiske ringene

Betydning og bruk

symbol for olympiske leker med fem ringer med ulike farger som står for vennskap mellom de fem verdensdelene;
Artikkelside

omringe

verb

Betydning og bruk

  1. omgi i en ring
    Eksempel
    • vinneren ble omringet av journalister
  2. samle seg rundt for å angripe
    Eksempel
    • soldatene omringet byen
Artikkelside

Nynorskordboka 210 oppslagsord

ring 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hringr

Tyding og bruk

  1. smal og tynn sirkelrund ting med hol i midten
    Døme
    • giftering;
    • gummiring;
    • øyrering;
    • gå med ring på fingeren;
    • ein okse med ring i nasen;
    • ta ut ringane i komfyren;
    • pumpe luft i ringane på ein sykkel
  2. sirkelforma eller bogen linje som rekk i hop;
    Døme
    • altarring;
    • årring;
    • ring rundt månen varslar snø;
    • glasa set ringar på bordet;
    • danse i ring;
    • gå, stå i ring;
    • spreie seg som ringar i vatnet – om rykte, nyhende o l: kome på folkemunne og spreie seg snøgt (som eld i tørt gras) frå den eine til den andre
  3. tile for bokse- eller brytekamp med reip rundt
  4. Døme
    • broderring;
    • forsøksring;
    • leikarring;
    • spionring
  5. samskipnad av bedrifter som vil kontrollere ein marknad

Faste uttrykk

  • slå ring om
    stille seg rundt for å verne
Artikkelside

ring 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ringje (2

Tyding og bruk

det å ringje (éin gong);
Døme
  • eit lite ring på døra
Artikkelside

ring 3

adjektiv

Opphav

lågtysk ringe

Tyding og bruk

  1. som er lite tess;
    som har liten verdi;
    Døme
    • eit ringt husvære;
    • ei ring gåve;
    • få ring betaling;
    • ei ring avling;
    • ikkje det ringaste – ikkje det minste
  2. Døme
    • kjenne seg ring
  3. med låg sosial status;
    Døme
    • ring manns råd skal ein ikkje forsmå;
    • fødd i ringe kår;
    • etter mi ringe meining;
    • ingen ringare enn sjefen kom – sjølvaste
Artikkelside

ringe 2, ringje 2

ringa, ringja

verb

Opphav

norrønt hringja

Tyding og bruk

  1. få ei klokke eller liknande til å ljode;
    varsle med ei klokke;
    • ringe med kyrkjeklokkene;
    • ringe inn ei høgtid;
    • ringe på døra;
    • det ringer ut etter skuletimen;
    • telefonen ringer
    • ringe ein opp;
    • ringe til Bergen;
    • ringe etter drosje;
    • det ringer for øyra;
    • ringe for siste runde – idr: varsle om at det berre er éin runde att; overf: nærme seg slutten (på noko)
Artikkelside

ringe 3

ringa

verb

Opphav

i tyding 1 norrønt hringa, i tyding 2 norrønt hringja; av ring (1

Tyding og bruk

  1. setje ring på
    Døme
    • dei har ringa seg – gjeve kvarandre trulovingsringar;
    • ringe ein okse – setje ring i nasen på
  2. Døme
    • ringe inn noko(n)
  3. lage ring;
    bøye saman i ein ring
    Døme
    • katten ringa seg (i hop);
    • håret hennar ringa seg;
    • ringe seg rundt elden;
    • ringe eit frukttre – skjere ein ring i borken på
Artikkelside

tunn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tunne (2

Tyding og bruk

Døme
  • gå i tunn
Artikkelside

resignering 1

substantiv hokjønn

Uttale

resigneˊring

Opphav

av resignere (1

Tyding og bruk

det å gje opp, finne seg i lagnaden;
Artikkelside

repatriering

substantiv hokjønn

Uttale

repatrieˊring

Tyding og bruk

det å repatriere
Døme
  • repatriering av flyktningar;
  • repatriering av kunstgjenstandar
Artikkelside

broderring

substantiv hankjønn

Opphav

av broder

Tyding og bruk

  1. ring av folk som held kvarandre i hendene krossvis til teikn på ubryteleg samhald
  2. (religiøs) samskipnad
Artikkelside

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin rarus ‘sjeldsynt’

Tyding og bruk

  1. som er uvanleg og derfor vekkjer undring eller merksemd;
    merkeleg, underleg, pussig;
    påfallande
    Døme
    • rare fakter;
    • ein rar kar;
    • her skal du få sjå noko rart!
    • eg kjenner meg så rar
    • brukt som adverb:
      • ho spring så rart;
      • det ser rart ut
  2. triveleg, hyggjeleg, artig;
    moro
    Døme
    • det var rart å sjå deg att!

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
    • det er rart med det, men ein ven seg til det meste
  • ikkje rar
    ikkje god;
    dårleg, ring
    • helsa var ikkje rar;
    • han fekk ikkje rare hjelpa;
    • det er ikkje rare greiene
  • mykje rart
    mykje forskjellig
    • ha mykje rart i skuffene
Artikkelside
Side 1 av 21