Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

rei

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt reið ‘ridning, ritt’

Betydning og bruk

ridende følge;

re 2, reie

verb

Opphav

norrønt reiða, re (2; samme opprinnelse som rede (4

Betydning og bruk

jamfør rede (4;
gjøre klar, sette i stand
Eksempel
  • re opp en seng

ri 2, ride

verb

Opphav

norrønt ríða

Betydning og bruk

  1. sitte på ryggen av et dyr mens det beveger seg
    Eksempel
    • ri (på) en hest;
    • ri i galopp;
    • han rir ikke den dagen han salerhan er sen i vendingen
  2. sitte skrevs over noe
    Eksempel
    • ri på gjerdet, på gelenderet;
    • ri på hvelvet
    • i overført betydning:
      • ri på en motebølge, popularitetsbølgedra fordel av
  3. Eksempel
    • jeg tror fanden rir henne;
    • hva er det som rir deg?

Faste uttrykk

  • ri inn
    temme, dressere (hest) til ridedyr
  • ri stormen av
    komme gjennom en storm ved å ligge på været; også: overvinne vanskeligheter

ranger

substantiv hankjønn

Uttale

reiˊndsjer

Opphav

fra engelsk, av range ‘flakke’

Betydning og bruk

  1. nordamerikansk skogvokter eller kommandosoldat
  2. om eldre forhold: jentespeider over 16 år;
    jamfør rover (1

Nynorskordboka 10 oppslagsord

rei 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt reið, ‘riding, rideferd’

Tyding og bruk

ridande følgje;
følgje av vette
Døme
  • julerei;
  • oskorei

red 1

substantiv hankjønn

rei 2

substantiv hokjønn

Opphav

lågtysk re(i)de, eigenleg ‘stad der eit skip blir reidd’

Tyding og bruk

ankerplass for skip utanfor ei hamn;
open hamn
Døme
  • det låg mange skip på reden

reie 4

reia

verb

Opphav

norrønt reiða, samanheng med ride; jamfør reie (3

Tyding og bruk

  1. gjere klar, setje i stand;
    lage til, stelle til, ordne
    Døme
    • reie skinnpreparere, lage ferdig til bruk som skinnvare;
    • vere reidd for ferda;
    • reie på bordetdekkje
  2. Døme
    • reie (ut) skatt

Faste uttrykk

  • reie av
    få frå seg; skitne til
  • reie opp
    ordne (sengkleda i ei seng)
  • reie til
    bu til, førebu
  • reie ut
    bu ut, utstyre

ride, ri 2

rida

verb

Opphav

norrønt ríða

Tyding og bruk

  1. sitje på ryggen av eit dyr (og styre det framover);
    ferdast på hesteryggen
    Døme
    • ri (på) ein hest;
    • ri i galopp;
    • han rir ikkje den dagen han salarhan er sein i vendinga
    • i presens partisipp:
      • ridande politi
  2. sitje skrevs over noko;
    Døme
    • ri på gjerdet, gelenderet;
    • ri på båtkvelven;
    • ri overdette på sida
  3. Døme
    • det rir meg som ei mare
  4. segle, ferdast på (sjø, bølgje)
    Døme
    • ri (på) ei motebølgje, popularitetsbølgje;
    • ri for ankerliggje for anker (i storm);
    • ri stormen av, ri av ein stormkome gjennom ein storm med å liggje på vêret; vinne over vanskar
  5. om hanndyr: stige opp på hodyr for å gjennomføre paring

Faste uttrykk

  • ri inn
    temje, dressere til ridedyr

bresje

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, opphavleg gammalhøgtysk; samanheng med brekke (2

Tyding og bruk

opning i forsvarsverk som ein fiende har skote, sprengt eller liknande
Døme
  • keisaren rei gjennom ein bresje i muren;
  • ein bulldosar slo ein bresje i jordvollen

Faste uttrykk

  • gå/stå i bresjen for
    kjempe for;
    verje
    • gå i bresjen for meir likestilling;
    • stå i bresjen for feiringa
  • slå ein bresje i
    i overført tyding: gå til åtak på og gjere svakare;
    (delvis) bryte ned
    • slå ein bresje i argumentasjonen

ranger

substantiv hankjønn

Uttale

reiˊndsjer

Opphav

frå engelsk, av range ‘flakke’

Tyding og bruk

  1. nordamerikansk skogvaktar eller kommandosoldat
  2. om eldre forhold: jentespeidar over 16 år;

ri nokon som ei mare

Tyding og bruk

vere ei stor plage for nokon;
Sjå: mare
Døme
  • dei økonomiske vanskane rei henne som ei mare

mare 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mara

Tyding og bruk

  1. i folketru: kvinneleg vette som set seg på brystet til ein som søv;
    jamfør mareritt
    Døme
    • få mara
  2. i overført tyding: plage, liding
    Døme
    • gatestubben er ei mare for bilistane

Faste uttrykk

  • flygande mare
    tak (2, 1) i bryting
  • ri nokon som ei mare
    vere ei stor plage for nokon
    • dei økonomiske vanskane rei henne som ei mare

ekvipasje

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av ekvipere

Tyding og bruk

  1. herskapeleg hestekøyretøy
    Døme
    • kronprinsessa køyrer i open ekvipasje
  2. hest og ryttar (1);
    hest, sulky og køyrar
    Døme
    • ekvipasjen rei feilfritt;
    • det var påmeldt 170 ekvipasjar
  3. spesialdressert hund, til dømes politihund eller lavinehund, med førar
    Døme
    • ein ekvipasje med politihund var med på leitinga

raide

substantiv hankjønn

Opphav

samisk ráido, frå urnordisk; same opphav som rei (1

Tyding og bruk

samanbunden rekkje av køyrerein med pulkar