Nynorskordboka
ekvipere
ekvipera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ekviperaå ekvipere | ekviperer | ekviperte | har ekvipert | ekviper! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ekvipert + substantiv | ekvipert + substantiv | den/det ekviperte + substantiv | ekviperte + substantiv | ekviperande |
Opphav
av fransk équiper ‘utstyre’; same opphav som skipe (2Tyding og bruk
- utstyre med klede
Døme
- dei måtte ekvipere seg for vinteren;
- ho var godt ekvipert for reisa
- utruste og klargjere (skip) til ferd
Døme
- skipet vart ekvipert for langferd