Nynorskordboka
rei 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei rei | reia | reier | reiene |
Opphav
norrønt reið, ‘riding, rideferd’Tyding og bruk
ridande følgje;
følgje av vette
Døme
- julerei;
- oskorei
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei rei | reia | reier | reiene |