Artikkelside

Nynorskordboka

ryttar

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein ryttarryttarenryttararryttarane

Opphav

frå lågtysk; truleg av mellomalderlatin rutarius ‘landevegsrøvar’, samanheng med II rute

Tyding og bruk

  1. person som rir;
    Døme
    • vere ein flink ryttar
    • før: person som gjorde krigsteneste til hest;
      kavalerist
  2. (konkurranse)syklist
    Døme
    • sykkelryttar
    • før:
      • hjulryttarsoldat som tok seg fram på sykkel
  3. liten overbygning eller lite tårn på taket av bygning
    Døme
    • takryttar