Bokmålsordboka
rei
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rei | reien | reier | reiene |
| hunkjønn | ei/en rei | reia | ||
Opphav
norrønt reið ‘ridning, ritt’Betydning og bruk
ridende følge;