Avansert søk

27 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

orientere

verb

Opphav

fra fransk , opprinnelig ‘bygge (kirke) med fasade mot øst’; jamfør orient

Betydning og bruk

  1. plassere eller vende i en bestemt retning
    Eksempel
    • husene er orientert nord–sør;
    • orientere kartet
  2. i landmåling: tegne inn himmelretningene på kart
  3. sette inn i;
    Eksempel
    • formannen vil orientere medlemmene om saken;
    • hun ble orientert om den siste utviklingen
  4. drive med orientering (4);
    delta i orienteringsløp

Faste uttrykk

  • orientere seg
    • finne ut hvor en er
      • orientere seg ved hjelp av kart og kompass;
      • jeg har problem med å orientere meg i storbyen
    • finne seg til rette;
      sette seg inn i;
      få oversikt over hovedlinjene
      • jeg sliter med å orientere meg i alle arbeidsoppgavene;
      • det er enkelt å orientere seg på den nye nettsiden
    • vende oppmerksomhet, interesse eller sympati i en bestemt retning
      • bedriften orienterer seg mot nye kundegrupper;
      • han orienterte seg mot kommunismen

brife

verb

Opphav

av engelsk brief ‘sammenfatte, instruere’, av latin brevis ‘kort’; samme opprinnelse som brev

Betydning og bruk

  1. orientere på forhånd;
    Eksempel
    • brife elevene i viktige eksamensspørsmål;
    • forsvarsministeren ble brifet om dataangrepene
  2. forsøke å imponere;
    kjekke seg
    Eksempel
    • brife med kunnskapene sine

prospekt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘utsikt’, av prospicere ‘se fram’

Betydning og bruk

  1. utsiktsbilde av et landskap, en by, en bygning eller lignende
  2. (reklame)brosjyre for et forretningstiltak, et tilbud, en leilighet eller lignende
  3. trykt redegjørelse for et firmas økonomiske stilling med mer for å orientere aksjonærer og interessenter
  4. trykt oversikt over planer og framtidsutsikter som interesserte kan få i forbindelse med innbydelse til aksjetegning, kjøp av obligasjoner eller lignende
  5. i Russland: lang, bred og rett gate

peile inn

Betydning og bruk

Se: peile
  1. lokalisere (radiosender eller lignende)
    Eksempel
    • den illegale senderen ble peilet inn
  2. gradvis orientere seg mot
    Eksempel
    • hun peiler seg inn mot VM

peile

verb

Opphav

fra lavtysk eller nederlandsk; av eldre lavtysk pegelen

Betydning og bruk

  1. bestemme retning til noe ved hjelp av kompass, radiosignal eller lignende, for å fastslå en posisjon
    Eksempel
    • de gjorde flere forsøk på å peile ulven
  2. måle dybde eller høyde på (væske i beholder)
    Eksempel
    • peile motoroljen

Faste uttrykk

  • peile inn
    • lokalisere (radiosender eller lignende)
      • den illegale senderen ble peilet inn
    • gradvis orientere seg mot
      • hun peiler seg inn mot VM

orientere seg

Betydning og bruk

  1. finne ut hvor en er
    Eksempel
    • orientere seg ved hjelp av kart og kompass;
    • jeg har problem med å orientere meg i storbyen
  2. finne seg til rette;
    sette seg inn i;
    få oversikt over hovedlinjene
    Eksempel
    • jeg sliter med å orientere meg i alle arbeidsoppgavene;
    • det er enkelt å orientere seg på den nye nettsiden
  3. vende oppmerksomhet, interesse eller sympati i en bestemt retning
    Eksempel
    • bedriften orienterer seg mot nye kundegrupper;
    • han orienterte seg mot kommunismen

orientering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det er viktig med rett orientering av kartet
  2. det å være vendt i en bestemt retning;
    Eksempel
    • seksuell orientering
  3. Eksempel
    • gi en kort orientering om noe
  4. idrett der en ved hjelp av kart og kompass og på kortest mulig tid skal ta seg fram gjennom en terrengløype med kontrollposter;

orienteringsevne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

evne til å orientere seg
Eksempel
  • han mangler helt stedsans og orienteringsevne;
  • elevene må vise kunnskap og god orienteringsevne

nyorientering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å orientere (3) seg på ny;
innta nye standpunkter
Eksempel
  • kirkens nyorientering i spørsmålet om prevensjon

navigere

verb

Opphav

fra latin , av navis ‘skip’ og agere ‘bevege framover’

Betydning og bruk

  1. styre skip, fly eller annet fartøy
    Eksempel
    • navigere i ukjent farvann
  2. bestemme posisjon og kurs
    Eksempel
    • ha stjerner å navigere etter
  3. flytte seg i en digital struktur
    Eksempel
    • navigere på nettet;
    • bruke mus for å navigere
  4. handle slik at en oppnår det en ønsker
    Eksempel
    • navigere klokt mellom fag og politikk
  5. finne fram, orientere seg
    Eksempel
    • navigere i jungelen av kosttilskudd

Nynorskordboka 12 oppslagsord

orientere

orientera

verb

Opphav

frå fransk , opphavleg ‘byggje (kyrkje) med fasade mot aust’; jamfør orient

Tyding og bruk

  1. plassere eller vende i ei viss lei
    Døme
    • husa er orienterte nord–sør;
    • orientere kartet
  2. i landmåling: teikne himmelretningane inn på kart
  3. setje inn i;
    Døme
    • leiaren orienterte dei tilsette om saka;
    • han er orientert om vedtaket
  4. drive med orientering (4);
    vere med i orienteringsløp

Faste uttrykk

  • orientere seg
    • finne ut kvar ein er
      • terrenget er vanskeleg å orientere seg i;
      • dei brukte kart og kompass for å orientere seg
    • finne seg til rette;
      setje seg inn i;
      få oversyn over hovuddraga
      • det er eit stort materiale å orientere seg i;
      • det er vanskeleg å orientere seg på nettsida
    • vende merksemd, interesse eller sympati i ei viss retning
      • partiet orienterer seg meir mot høgresida i politikken;
      • ho orienterte seg mot katolisismen

prospekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘utsyn’, av prospicere ‘sjå utover’

Tyding og bruk

  1. bilete med utsyn over eit landskap, ein by, ein bygning eller liknande
  2. brosjyre for eit forretningstiltak, eit skuletilbod, ein bustad eller liknande
  3. trykksak der eit føretak gjev opplysningar om økonomisk stode med meir for å orientere aksjonærar og interessentar
  4. prenta oversyn over planar og framtidsutsikter som interesserte kan få i samband med innbyding til aksjeteikning, kjøp av obligasjonar eller liknande
  5. i Russland: lang, bein og brei gate

peile

peila

verb

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk; av eldre lågtysk pegelen

Tyding og bruk

  1. finne retninga til noko ved hjelp av kompass, radiosignal eller liknande, for å fastslå ein posisjon
    Døme
    • ho er ekspert på å peile mobilsignal
  2. måle djupn eller høgd på (væske i behaldar)
    Døme
    • peile motorolja

Faste uttrykk

  • peile inn
    • lokalisere (radiosendar eller liknande)
      • dei peila inn den radiomerkte ulven ein gong i veka
    • gradvis orientere seg mot
      • dei peilar seg inn mot yrke med høg løn

peile inn

Tyding og bruk

Sjå: peile
  1. lokalisere (radiosendar eller liknande)
    Døme
    • dei peila inn den radiomerkte ulven ein gong i veka
  2. gradvis orientere seg mot
    Døme
    • dei peilar seg inn mot yrke med høg løn

orientering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • orienteringa av bygget på tomta
  2. det å vere vend i ei viss retning;
    Døme
    • seksuell orientering
  3. Døme
    • gje ei kort orientering om noko
  4. idrett der ein ved hjep av kart og kompass og på kortast mogleg tid skal ta seg fram gjennom ei terrengløype med kontrollpostar;

orienteringsevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å orientere seg
Døme
  • eg har dårleg orienteringsevne i terrenget;
  • elevane må vise kunnskap og orienteringsevne

orientere seg

Tyding og bruk

Sjå: orientere
  1. finne ut kvar ein er
    Døme
    • terrenget er vanskeleg å orientere seg i;
    • dei brukte kart og kompass for å orientere seg
  2. finne seg til rette;
    setje seg inn i;
    få oversyn over hovuddraga
    Døme
    • det er eit stort materiale å orientere seg i;
    • det er vanskeleg å orientere seg på nettsida
  3. vende merksemd, interesse eller sympati i ei viss retning
    Døme
    • partiet orienterer seg meir mot høgresida i politikken;
    • ho orienterte seg mot katolisismen

nyorientering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å orientere (3) seg på nytt;
ta nye standpunkt
Døme
  • kyrkja er inne i ei nyorientering i spørsmålet om prevensjon

navigere

navigera

verb

Opphav

frå latin , av navis ‘skip’ og agere ‘bevege framover’

Tyding og bruk

  1. styre skip, fly eller anna fartøy
    Døme
    • navigere i ureint farvatn
  2. finne posisjonen og leia for
    Døme
    • trekkfuglar kan navigere etter stjernene;
    • navigere utan GPS
  3. flytte seg i ein digital struktur
    Døme
    • med musa kan du navigere deg fram
  4. handle slik at ein oppnår det ein ynskjer
    Døme
    • leiarar må navigere klokt
  5. finne fram, orientere seg
    Døme
    • navigere i informasjonsjungelen

setje seg inn i noko

Tyding og bruk

orientere seg om noko;
Sjå: inn
Døme
  • han sette seg inn i arbeidsoppgåvene