Nynorskordboka
peile
peila
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å peilaå peile | peilar | peila | har peila | peil!peila!peile! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| peila + substantiv | peila + substantiv | den/det peila + substantiv | peila + substantiv | peilande |
Opphav
frå lågtysk eller nederlandsk; av eldre lågtysk pegelenTyding og bruk
- finne retninga til noko ved hjelp av kompass, radiosignal eller liknande, for å fastslå ein posisjon
Døme
- ho er ekspert på å peile mobilsignal
- måle djupn eller høgd på (væske i behaldar)
Døme
- peile motorolja
Faste uttrykk
- peile inn
- lokalisere (radiosendar eller liknande)
- dei peila inn den radiomerkte ulven ein gong i veka
- gradvis orientere seg mot
- dei peilar seg inn mot yrke med høg løn