Nynorskordboka
orienteringsevne
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei orienteringsevne | orienteringsevna | orienteringsevner | orienteringsevnene |
Tyding og bruk
evne til å orientere seg
Døme
- eg har dårleg orienteringsevne i terrenget;
- elevane må vise kunnskap og orienteringsevne