Bokmålsordboka
peile
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å peile | peiler | peila | har peila | peil! |
| peilet | har peilet | |||
| peilte | har peilt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| peila + substantiv | peila + substantiv | den/det peila + substantiv | peila + substantiv | peilende |
| peilet + substantiv | peilet + substantiv | den/det peilede + substantiv | peilede + substantiv | |
| den/det peilete + substantiv | peilete + substantiv | |||
| peilt + substantiv | peilt + substantiv | den/det peilte + substantiv | peilte + substantiv | |
Opphav
fra lavtysk eller nederlandsk; av eldre lavtysk pegelenBetydning og bruk
- bestemme retning til noe ved hjelp av kompass, radiosignal eller lignende, for å fastslå en posisjon
Eksempel
- de gjorde flere forsøk på å peile ulven
- måle dybde eller høyde på (væske i beholder)
Eksempel
- peile motoroljen
Faste uttrykk
- peile inn
- lokalisere (radiosender eller lignende)
- den illegale senderen ble peilet inn
- gradvis orientere seg mot
- hun peiler seg inn mot VM