Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
20 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

nid

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt níð ‘hån, forhånelse’; i betydningen ‘ærekrenkelse’ av tysk Neid

Betydning og bruk

  1. særlig om norrøne forhold: hån, spott (1, ærekrenkelse
    Eksempel
    • Egils nid mot kong Eirik
  2. Eksempel
    • være fylt av hat og nid
Artikkelside

ni-

prefiks

Opphav

samme opprinnelse som nid

Betydning og bruk

forsterkende førsteledd i sammensetninger med adjektiv og verb;
uavbrutt, stadig, svært;
i ord som niholde, nistirre og nitrist
Artikkelside

nidvise

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av nid

Betydning og bruk

spottende, vanærende vise
Eksempel
  • tilhengerne sang en nidvise om motstanderen
Artikkelside

nidvers

substantiv intetkjønn

Opphav

av nid

Betydning og bruk

spottende, vanærende vers;
jamfør nidvise
Artikkelside

nidkjær

adjektiv

Opphav

gjennom dansk, fra lavtysk nidige leve ‘skinnsyke’, samme opprinnelse som tysk Liebe ‘kjærlighet’, betydning påvirket av latin zelus og gresk zelos ‘brennende iver, skinnsyke’; beslektet med nid og leve (2

Betydning og bruk

  1. svært ivrig;
    (overdrevent) pliktoppfyllende
    Eksempel
    • være nidkjær i tjenesten;
    • den nye lensmannen var svært nidkjær
  2. i bibelspråk: streng (2, 2)
    Eksempel
    • Herren er en nidkjær gud
Artikkelside

niding

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt niðingr; av nid

Betydning og bruk

person som har begått vanærende handlinger;
Artikkelside

nidstang

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av nid

Betydning og bruk

om norrøne forhold: stang med for eksempel et avhogd hestehode på som ble reist for å håne en fiende
Artikkelside

nidsk

adjektiv

Opphav

av nid

Betydning og bruk

Eksempel
  • være nidsk og nøye
Artikkelside

nidskrift

substantiv intetkjønn

Opphav

av nid

Betydning og bruk

hånlig, vanærende skrift (2
Artikkelside

brødnid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å misunne en annen inntektene;
jamfør brød (3) og nid (1)
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

nid

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt níð ‘hån’; i tydinga ‘ærekrenking’ av tysk Neid

Tyding og bruk

  1. særleg om norrøne forhold: hån (1, spott (1, ærekrenking
    Døme
    • Egils nid mot kong Eirik
  2. Døme
    • vere fylt av hat og nid
Artikkelside

niding

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt níðingr; av nid

Tyding og bruk

person som har gjort vanærande handlingar;
Artikkelside

ni-

prefiks

Opphav

same opphav som nid

Tyding og bruk

forsterkande førsteledd i samansetningar med adjektiv og verb;
utan avbrot, stadig, svært;
i ord som nihalde, nistire og nitrist
Artikkelside

nidvise

substantiv hokjønn

Opphav

av nid

Tyding og bruk

spottande, vanærande vise
Døme
  • tilhengjarane song ei nidvise om motstandaren
Artikkelside

nidvers

substantiv inkjekjønn

Opphav

av nid

Tyding og bruk

spottande, vanærande vers;
jamfør nidvise
Artikkelside

nidstong

substantiv hokjønn

Opphav

av nid

Tyding og bruk

om norrøne forhold: stong med til dømes eit avhogge hestehovud på som vart reist mot ein fiende for å håne han
Artikkelside

nidskrift

substantiv inkjekjønn

Opphav

av nid

Tyding og bruk

hånleg, vanærande skrift (2
Artikkelside

nidsk

adjektiv

Opphav

av nid

Tyding og bruk

Artikkelside

nidkjær

adjektiv

Opphav

gjennom dansk, frå lågtysk nidige leve ‘svartsjuke’, same opphav som tysk Liebe ‘kjærleik’, tyding påverka av latin zelus og gresk zelos ‘brennande iver’; samanheng med nid og leve (2

Tyding og bruk

  1. svært ihuga, ivrig;
    (overdrive) pliktoppfyllande
    Døme
    • vere nidkjær i tenesta;
    • ein svært nidkjær medarbeidar
  2. i bibelmål: streng (2, 2)
    Døme
    • Herren er ein nidkjær gud
Artikkelside

brødnid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å misunne ein annan inntektene;
jamfør brød (3) og nid (2)
Artikkelside