Avansert søk

109 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

løyve 2

verb

Opphav

norrønt leyfa ‘gi lov, tillate, rose’

Betydning og bruk

Eksempel
  • Stortinget vedtok å løyve to millioner til formålet

løyve 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt leyfi; beslektet med lov (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • be om løyve til å gjøre noe
  2. løyve (1, 1) fra offentlig myndighet, særlig til å drive en viss virksomhet;
    Eksempel
    • søke om løyve til å drive apotek

lov 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt lof, samme opprinnelse som lov (3; beslektet med love (3 og løyve (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gi noen lov til å gjøre noe;
    • lov til noe;
    • spørre om lov;
    • gjøre noe uten lov
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: fritaking, permisjon

oktroa

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

om eldre forhold: offentlig konsesjon;

oktroajere

verb

Opphav

fra fransk; samme opprinnelse som autorisere

Betydning og bruk

om eldre forhold: gi rett til;
gi løyve til;
jamfør oktroa

piratdrosje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

drosje som blir kjørt uten løyve;
jamfør pirat (2)

løyving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • løyvinger over statsbudsjettet

løyvehaver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har løyve (1, 2)

lege 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt læknir, læknari, av lækna ‘helbrede’

Betydning og bruk

  1. person med medisinsk embetseksamen som har fått offentlig løyve til å behandle sykdommer
    Eksempel
    • oppsøke lege;
    • sende bud etter legen;
    • en allmennpraktiserende lege
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: person med lignende utdanning og arbeid som en lege (1, 1)

kystskipper

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person med sertifikat som gir løyve til å føre fartøy av en viss størrelse

Nynorskordboka 90 oppslagsord

løyve 2

løyva

verb

Opphav

norrønt leyfa ‘gje lov, tillate, rose’

Tyding og bruk

la få pengar;
gje tilskot til;
Døme
  • Stortinget vedtok å løyve to millionar til føremålet

løyve 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt leyfi; samanheng med lov (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • be om løyve til å gjere noko
  2. løyve (1, 1) frå offentleg styresmakt, særleg til å drive ei viss verksemd;
    Døme
    • søkje om løyve til å drive apotek

brennevin

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk bernewin, opphavleg ‘brend (det vil seie destillert) vin’; jamfør brandy

Tyding og bruk

alkoholhaldig drikk med meir enn 22 volumprosent alkohol
Døme
  • søkje om løyve til å skjenkje vin og brennevin

ransaking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å ransake noko eller nokon
Døme
  • politiet fekk løyve til ransaking av huset

tillating

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ha tillating til noko

lov 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lof, sjå lov (3, same opphav som love (3; ljuv og løyve (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gje nokon lov til å gjere noko;
    • få lov å gjere noko;
    • spørje om lov;
    • gjere noko utan lov
  2. Døme
    • få lov på noko
  3. brukt som etterledd i samansetningar: fritaking, permisjon

oktroajere

oktroajera

verb

Opphav

frå fransk; same opphav som autorisere

Tyding og bruk

om eldre forhold: gje rett til;
gje løyve til;
jamfør oktroa

oktroa

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

om eldre forhold: offentleg konsesjon;

opphaldsløyve

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

løyve for ein person til å opphalde seg varig i eit land utan å vere statsborgar der

partisipere

partisipera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin participari

Tyding og bruk

vere med i;
ta del i
Døme
  • få løyve til å partisipere