Bokmålsordboka
autorisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å autorisere | autoriserer | autoriserte | har autorisert | autoriser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| autorisert + substantiv | autorisert + substantiv | den/det autoriserte + substantiv | autoriserte + substantiv | autoriserende |
Uttale
æutoriseˊreOpphav
fra middelalderlatinBetydning og bruk
godkjenne (noe til bruk eller noen til å utøve et yrke);
gi løyve (1, 2)
Eksempel
- autorisere helsepersonell