Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
482 treff

Bokmålsordboka 223 oppslagsord

luft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk luft; samme opprinnelse som loft og lukt (1

Betydning og bruk

  1. gassblanding som utgjør atmosfæren rundt jorda
    Eksempel
    • ren luft;
    • fuktig luft;
    • varm luft;
    • trekke frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bestemt form: atmosfæren rundt jorda;
    åpent rom mellom gulv og tak eller over en viss plass;
    Eksempel
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprenge noe i lufta
  3. åndelig atmosfære, stemning
    Eksempel
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta

Faste uttrykk

  • behandle som luft
    overse en person med vilje
  • et slag i lufta
    noe en gjør som er helt uten virkning
  • få luft under vingene
    • om fugl: komme så høyt at vingene bærer
    • i overført betydning: få utfolde seg fritt
  • gi luft
    gi uttrykk, utløp for følelser, holdninger og lignende
    • gi følelsene sine luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noe en ikke har grunnlag for
    • påstanden var ikke grepet ut av lufta
  • gå på lufta
    bli sendt, kringkastet
  • henge i løse lufta
    mangle tilknytning eller feste
  • ligge i lufta
    (om hendelse) være ventende, være underforstått
    • det ligger noe i lufta
  • se ut i lufta
    ikke feste blikket på noe bestemt
  • springe i lufta
    eksplodere
  • være luft for noen
    bli fullstendig oversett
    • han er bare luft for henne
Artikkelside

lufte

verb

Opphav

av luft

Betydning og bruk

  1. slippe inn frisk luft i et rom;
    sette noe i frisk luft
    Eksempel
    • lufte ut i stua;
    • lufte sengeklær;
    • lufte vin;
    • lufte radiatorene
  2. gå tur med;
    Eksempel
    • lufte hunden
  3. gi uttrykk eller utløp for
    Eksempel
    • lufte sin ergrelse
  4. nevne eller slå frampå om
    Eksempel
    • lufte et spørsmål for noen;
    • lufte en tanke for noen

Faste uttrykk

  • lufte seg
    • trekke frisk luft
    • reise (langt) vekk og få nye inntrykk
  • lufte ut
    • skifte ut lufta i et lokale, oftest ved å åpne vinduer
    • bli kvitt gamle meninger og synsmåter som har stengt for nye tanker og ideer
Artikkelside

oppstøt

substantiv intetkjønn

oppstøyt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

luft eller små mengder magesaft som trenger opp gjennom spiserøret fra magesekken;
Eksempel
  • få sure oppstøt
Artikkelside

oppstigende

adjektiv

Betydning og bruk

som beveger seg oppover
Eksempel
  • oppstigende luft

Faste uttrykk

  • i oppstigende linje
    når en teller generasjonene bakover i tiden
Artikkelside

rap 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av rape (2

Betydning og bruk

oppstøt av luft fra magen
Artikkelside

rape 2

verb

Opphav

beslektet med norrønt ropa, lydord

Betydning og bruk

ha hørbare oppstøt av luft fra magen
Eksempel
  • ungene drakk brus og rapte
Artikkelside

privilegium

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av privus ‘enkelt’ og lex ‘lov’

Betydning og bruk

  1. (lovfestet) forrett (1, særrett
  2. gunstige livsvilkår som ikke alle opplever;
    fordel, gode (2
    Eksempel
    • ren luft og rent vann er blitt privilegier
Artikkelside

pneumatisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller inneholder luft
  2. som drives med trykkluft
    Eksempel
    • pneumatisk bor
Artikkelside

pneumatikk

substantiv hankjønn

Uttale

pnevmatikˊk

Opphav

av gresk pneuma ‘luft, vind’

Betydning og bruk

  1. lære om mekaniske egenskaper hos gasser
  2. teknikk som virker ved hjelp av trykkluft
Artikkelside

atmosfære

substantiv hankjønn

Uttale

atmosfæˋre

Opphav

av gresk atmos ‘damp, røyk’ og sphaira; jamfør sfære

Betydning og bruk

  1. lag av luft eller gass omkring et himmellegeme, særlig omkring jorda
    Eksempel
    • meteoren brant opp i atmosfæren
  2. i overført betydning: stemning;
    luft i et avgrenset område
    Eksempel
    • en spent atmosfære;
    • forhandlingene foregikk i en god atmosfære;
    • atmosfæren i rommet var tung og røykfylt
  3. enhet for trykk (som tilsvarer normaltrykket for lufta ved havflaten)
    Eksempel
    • 10 atmosfærers trykk;
    • 1 atmosfære = 101 325 pascal = 760 mm kvikksølvhøyde
Artikkelside

Nynorskordboka 259 oppslagsord

luft

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk luft; same opphav som loft og lukt (1

Tyding og bruk

  1. gassblanding som utgjer atmosfæren rundt jorda
    Døme
    • rein luft;
    • rå luft;
    • varm luft;
    • trekkje frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bunden form: atmosfæren rundt jorda;
    ope rom mellom golv og tak eller over ein viss plass;
    Døme
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprengje noko i lufta
  3. åndeleg atmosfære, stemning
    Døme
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta
  4. Døme
    • god luft;
    • stygg luft

Faste uttrykk

  • behandle som luft
    oversjå ein person med vilje
  • eit slag i lufta
    gjerning som er heilt utan verknad
  • få luft under vengene
    • om fugl: kome så høgt at vengene ber
    • få prøve seg, utfalde seg
  • gje luft
    gje uttrykk for kjensler, haldningar og liknande
    • gje kjenslene luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noko ein ikkje har grunnlag for
    • argumentet er ikkje gripe ut av lufta
  • gå på lufta
    bli send, bli kringkasta
    • programmet går på lufta to gonger i veka
  • henge i lause lufta
    mangle tilknyting eller feste
  • liggje i lufta
    (om hending) vere ventande, vere underforstått
  • sjå ut i lufta
    sjå utan å feste blikket
  • springe i lufta
  • vere luft for nokon
    bli oversett med vilje
    • han er berre luft for henne
Artikkelside

lufte

lufta

verb

Opphav

av luft

Tyding og bruk

  1. sleppe inn frisk luft i eit rom;
    setje noko i frisk luft
    Døme
    • lufte i rommet;
    • lufte ut matosen;
    • lufte seg;
    • lufte sengekleda;
    • lufte vin
  2. gå tur med;
    Døme
    • lufte hunden
  3. gje uttrykk eller utløp for
    Døme
    • lufte irritasjonen sin
  4. nemne, slå frampå om
    Døme
    • lufte ein tanke for nokon
  5. gje frå seg lukt, lukte (2)
    Døme
    • det luftar vondt

Faste uttrykk

  • lufte seg
    • trekkje frisk luft
    • reise (langt) vekk og få nye inntrykk
  • lufte ut
    • skifte ut lufta i eit lokale, oftast ved å opne vindauga
    • bli kvitt gamle meiningar og synsmåtar som har stengt for nye tankar og idear
Artikkelside

vakuumbremse

substantiv hokjønn

vakuumbrems

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bremse (1, 1) med undertrykk som verkar når ein slepper luft inn, til skilnad frå trykkluftbremse
Artikkelside

oppstøyt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

luft eller små mengder magesaft som trengjer seg opp gjennom matrøyret frå magesekken;
Døme
  • få sure oppstøyt
Artikkelside

oppstigande

adjektiv

Tyding og bruk

som flyttar seg oppover
Døme
  • oppstigande luft

Faste uttrykk

  • i oppstigande linje
    når ein tel generasjonane attover i tida
Artikkelside

rape 3

rapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med norrønt ropa, lydord

Tyding og bruk

støyte opp luft frå magen (så det høyrest);
Døme
  • rape etter eit kraftig måltid;
  • barnet raper opp luft som det har svelgt
Artikkelside

rap 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av rape (3

Tyding og bruk

oppstøyt av luft frå magen;
Artikkelside

dukkarhjelm, dykkarhjelm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hjelm (1) for dykkarar som dekkjer heile hovudet, med ventil til å regulere brukt luft og oppdrift
Døme
  • dukkarhjelmen er stor og tung
Artikkelside

privilegium

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av privus ‘einskild’ og lex ‘lov’

Tyding og bruk

  2. gunstige livsvilkår som ikkje alle opplever;
    særskilt gode (3
    Døme
    • frisk luft og reint vatn er eit privilegium
Artikkelside

pneumatisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller inneheld luft
  2. som blir driven med trykkluft
    Døme
    • pneumatisk bor
Artikkelside
Side 1 av 26