Nynorskordboka
dykkar 1, dukkar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein dukkar | dukkaren | dukkarar | dukkarane |
| ein dykkar | dykkaren | dykkarar | dykkarane |
Opphav
av dykkeTyding og bruk
- person med dykking som yrke eller hobby
- fugl i dukkarfamilien;fugl som kan dykke