Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
59 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

kniv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knífr

Betydning og bruk

  1. redskap med skaft og blad (2) til å skjære med
    Eksempel
    • spise med kniv og gaffel;
    • stikke noen med kniv
  2. skjærende del i maskin
    Eksempel
    • kniven i en slåmaskin

Faste uttrykk

  • ikke den skarpeste kniven i skuffen
    ikke blant de klokeste;
    mindre intelligent
  • kamp på kniven
    hard kamp
    • kommunevalget i hovedstaden blir en kamp på kniven
  • kniven på strupen
    trussel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noe
    • han har kniven på strupen;
    • hun fikk kniven på strupen;
    • laget spilte med kniven på strupen;
    • nå er det kniven på strupen for dem
  • komme under kniven
    bli operert
  • krig på kniven
    hard og uforsonlig kamp
Artikkelside

kamp 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin campus ‘(slag)mark’

Betydning og bruk

  1. fiendtlig sammenstøt;
    slag, strid
    Eksempel
    • være i kamp;
    • en kamp på liv og død;
    • mange soldatar falt i kamp;
    • rapportere om kampene
  2. slagsmål
    Eksempel
    • det var kamp med knyttede never
  3. i idrett: konkurranse, kappestrid
    Eksempel
    • kampen om seieren stod blant de fire beste
  4. krafttak for å oppnå noe eller vinne over noe eller noen;
    konflikt eller motsetning mellom stridende interesser
    Eksempel
    • kamp om studieplasser;
    • kampen mot kreft;
    • kjempe en kamp med seg selv;
    • mane til kamp for bedre kår;
    • hun gir seg ikke uten kamp;
    • en kamp mellom godt og vondt

Faste uttrykk

  • gi opp kampen
    gi opp å kjempe
  • i kampens hete
    i en opphisset situasjon der en slåss for egne saker og meninger
    • boka ble skrevet i kampens hete
  • kamp på kniven
    hard kamp
    • kommunevalget i hovedstaden blir en kamp på kniven
  • kampen for tilværelsen
    kampen for å overleve
  • ta opp kampen
    begynne å kjempe
Artikkelside

hakke 2

verb

Opphav

av lavtysk hacken

Betydning og bruk

  1. slå eller hogge gjentatte ganger (med skarpt redskap)
    Eksempel
    • hakke med kniven i en plankestubb;
    • hakke hull på isen;
    • hønene hakket hverandre
  2. dele i småbiter;
    Eksempel
    • hakke urter;
    • hakke opp kjøtt;
    • hakke i stykker noe
  3. lyde ujevnt eller støtvis
    Eksempel
    • motoren hakket og harket;
    • han hakket og stammet
  4. i håndarbeid: hekle (3 på en spesiell måte

Faste uttrykk

  • hakke på noen
    stadig kritisere eller småskjenne på noen
  • hakke tenner
    skjelve (særlig av kulde) så tennene slår mot hverandre
Artikkelside

krig

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk krich ‘strev’

Betydning og bruk

  1. stor konflikt med våpenkamper mellom to eller flere stater eller folkegrupper
    Eksempel
    • erklære krig;
    • dra i krigen;
    • det brøt ut krig mellom de to statene;
    • Frankrike lå i krig med England;
    • hele familier ble utslettet under krigen
  2. voldsom konflikt uten bruk av våpenmakt;
    Eksempel
    • naboene lå i full krig med hverandre
  3. sterk konkurranse;
    jamfør priskrig
  4. voldsom innsats mot noe uønsket;
    Eksempel
    • erklære krig mot sult og nød;
    • føre krig mot rotter og mus

Faste uttrykk

  • hellig krig
    krig som føres av religiøse grunner
    • oppfordre til hellig krig
  • kald krig
    spent og fiendtlig forhold mellom to eller flere stater, men uten bruk av våpen
  • krig på kniven
    hard og uforsonlig kamp
Artikkelside

kjøre

verb

Opphav

norrønt keyra

Betydning og bruk

  1. styre kjøretøy, maskin eller lignende
    Eksempel
    • lære å kjøre bil;
    • kjøre gravemaskin;
    • kjøre hundespann;
    • kjøre utfor veien
  2. frakte eller skysse med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre tømmer;
    • kan du kjøre meg hjem?
  3. om kjøretøy: være i fart;
    Eksempel
    • bussen kjører hver dag
  4. reise eller forflytte seg med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre forbi;
    • kjøre med toget;
    • skal vi kjøre eller gå?
    • vi kjørte ti mil den dagen
  5. holde i gang;
    Eksempel
    • smelteverket kjører tre skift;
    • kjøre på for fullt
  6. sette i gang;
    Eksempel
    • kjøre en film;
    • operativsystemet gjør det mulig å kjøre programmer på maskinen;
    • de kjører forestillingen annenhver uke
  7. Eksempel
    • kjøre slalåm;
    • kjøre på rattkjelke
  8. Eksempel
    • kjøre kniven i noe;
    • kjøre noe fast
  9. Eksempel
    • kjøre noen på hodet ut

Faste uttrykk

  • kjøre hardt
    • presse en motor opp i høy ytelse
    • drive noen hardt;
      oppdra
  • kjøre i seg
    sluke mat eller drikke
  • kjøre inn
    • ta i bruk noe nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkjøring (3)
      • kjøre inn den nye bilen
    • hente inn et forsprang;
      nå igjen
      • hun kjørte inn en annen skiløper i utforkjøringen;
      • kjøre inn igjen en forsinkelse
  • kjøre noe i grøfta
    ødelegge noe;
    vanstyre
    • de kjørte bedriften i grøfta
  • kjøre opp
    • gjøre vei kjørbar;
      brøyte
      • de kjørte opp veien før påske
    • ta sertifikat
  • kjøre over
  • kjøre seg fast
    bli stående, ikke komme lenger;
    komme opp i store vanskeligheter
  • komme ut å kjøre
    komme ut i vansker
Artikkelside

kvesse, hvesse

verb

Opphav

norrønt hvessa; av kvass (2

Betydning og bruk

gjøre kvass;
Eksempel
  • kvesse kniven

Faste uttrykk

  • kvesse klørne
    gjøre seg klar til angrep eller framstøt
    • partiet kvesser klørne foran valgkampen
  • kvesse pennen
    gå i gang med å skrive noe
  • kvesse seg til
    bli spennende eller alvorlig
Artikkelside

kniven på strupen

Betydning og bruk

trussel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noe;
Eksempel
  • han har kniven på strupen;
  • hun fikk kniven på strupen;
  • laget spilte med kniven på strupen;
  • nå er det kniven på strupen for dem
Artikkelside

denne

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt m akkusativ þenna, opphavlig av II den

Betydning og bruk

  1. i femininum, maskulinum entall;
  2. betegner at noe er nært i tid, rom eller tanke, i motsetning til noe fjernt, ukjent
    Eksempel
    • ta denne kniven;
    • denne gangen gikk det bra;
    • denne stolen som står her;
    • han sa det, denne mannen, at …
  3. brukt nedsettende
    Eksempel
    • hvem er han, denne Per?
    • stadig denne mistroen!
  4. med genitiv i forbindelse med dato:
    Eksempel
    • 15. dennes – (etter latin huius (mensis)) 15. denne måned
Artikkelside

kamp på kniven

Betydning og bruk

hard kamp;
Se: kamp, kniv
Eksempel
  • kommunevalget i hovedstaden blir en kamp på kniven
Artikkelside

henge 2

verb

Opphav

norrønt hengja, kausativ av hanga; jamfør henge (1

Betydning og bruk

  1. få noe til å henge (1, 1)
    Eksempel
    • henge jakka på knaggen;
    • henge kniven i beltet;
    • de hengte opp bildene;
    • han har hengt opp klesvasken
  2. ta livet av noen ved kvelning i et reip som henger ned
    Eksempel
    • henge den dødsdømte fangen
  3. la del av kroppen henge eller gli ned;
    bøye ned
    Eksempel
    • hesten henger hodet ned
  4. feste noe;
    gjøre fast
    Eksempel
    • henge kroken på snøret

Faste uttrykk

  • ha noe å henge fingrene i
    ha noe å gjøre;
    ha det travelt
    • politiet hadde mye å henge fingrene i lørdag kveld
  • henge seg fast i
    bli sittende fast i
    • grenene hengte seg fast i buksene
  • henge seg opp i
    feste seg ved;
    ikke klare å frigjøre seg fra
    • henge seg opp i detaljer
  • henge seg opp
    om teknisk innretning: midlertidig slutte å virke;
    gå i stå
    • pc-en har hengt seg opp
  • henge seg på
    • ta fatt i og holde seg fast
      • syklisten hengte seg på bilen i fart
    • plassere seg tett opptil
      • hun hengte seg på konkurrenten og gikk forbi like før mål
    • bli med på
      • henge seg på kritikken
  • henge seg
    begå selvmord ved henging
  • henge ut noen
    kritisere noen offentlig;
    utlevere noen
    • henge ut folk i sosiale medier;
    • de ble hengt ut som løgnere
Artikkelside

Nynorskordboka 41 oppslagsord

kniv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knífr

Tyding og bruk

  1. reiskap (samansett av skaft og blad (2)) med egg til å skjere med
    Døme
    • ete med kniv og gaffel
  2. skjerande arbeidsdel i maskin
    Døme
    • kniven i ein slåmaskin

Faste uttrykk

  • ikkje den skarpaste kniven i skuffa
    ikkje blant dei klokaste;
    mindre intelligent
  • kamp på kniven
    hard kamp
    • det er ein kamp på kniven for å halde på lokalsjukehusa
  • kniven på strupen
    trugsel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noko
    • han har kniven på strupen;
    • ho får kniven på strupen;
    • dei set kniven på strupen til styret;
    • dette er eit lag med kniven på strupen;
    • for mange er det kniven på strupen
  • kome under kniven
    bli operert
  • krig på kniven
    skarp motsetnad;
    kamp utan skånsel
Artikkelside

brukeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som kan brukast;
    Døme
    • den gamle kniven var enno godt brukeleg
  2. som er i bruk;
    vanleg
    Døme
    • dette ordet er brukeleg i nynorsk;
    • det er ikkje brukeleg å ete med kniven

Faste uttrykk

  • brukeleg pant
    i jus: pantsett eigedom som panthavaren har teke i bruk til å dekkje mishaldne gjeldskrav
Artikkelside

øydeleggje, øydelegge

øydeleggja, øydelegga

verb

Opphav

dansk ødelægge, bokmål ødelegge; jamfør norrønt leggja í eyði

Tyding og bruk

  1. gjere til inkjes, gjere ende på, utslette;
    Døme
    • bombinga hadde øydelagt byen heilt
    • ofte i presens partisipp:
      • ein øydeleggjande krig
    • ramponere;
      ska, skamfare
      • øydeleggje egga på kniven;
      • han øydela seg i skogen
  2. påføre sjeleleg skade;
    Døme
    • han kom til å øydeleggje guten med den oppsedinga si
    • òg: ruinere (økonomisk)
    • gjere ende på, spolere (noko verdifullt)
      • øydeleggje venskapen mellom dei;
      • øydeleggje livet sitt med vitlaus framferd;
      • øydeleggje sitt gode namn og rykte
  3. bruke opp, øyde (3, 3);
    sløse bort
    Døme
    • sonen øydela fort det faren hadde spart i hop

Faste uttrykk

  • øydeleggje seg
    arme seg ut
Artikkelside

kamp 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin campus ‘(slag)mark’

Tyding og bruk

  1. fiendtleg samanstøyt;
    slag, strid
    Døme
    • vere i kamp;
    • ein kamp på liv og død;
    • rundt 1000 soldatar fall i kamp;
    • kampane ved Verdun
  2. slagsmål
    Døme
    • det vart ein kamp på tørre nevane
  3. i idrett: konkurranse, kappestrid
    Døme
    • ein kamp mellom Viking og Brann
  4. krafttak for å oppnå noko eller vinne over noko eller nokon;
    konflikt eller motsetnad mellom stridande interesser
    Døme
    • kjempe ein kamp for å bli trudd;
    • det er kamp om studieplassar;
    • kampen mot fattigdom;
    • mane til kamp mot korrupsjon;
    • mange gjev opp utan kamp;
    • ein kamp mellom by og land

Faste uttrykk

  • gje opp kampen
    gje opp å kjempe
  • i kampens hete
    i ein opphissa situasjon der ein slåss for eigne saker og meiningar
    • det var mykje som kom fram i kampens hete
  • kamp på kniven
    hard kamp
    • det er ein kamp på kniven for å halde på lokalsjukehusa
  • kampen for tilværet
    kampen for å overleve
  • ta opp kampen
    begynne å kjempe
Artikkelside

ha 2

verb

Opphav

norrønt hafa

Tyding og bruk

  1. eige, rå over, disponere
    Døme
    • ha både bil og hytte;
    • ha mykje pengar;
    • miste alt ein eig og har;
    • ha noko å by på;
    • ha noko å leve av;
    • ha noko å leve for;
    • ha makt;
    • ha høve til å ta ein tur;
    • ha god tid;
    • ha tid på seg;
    • ha heile dagen føre seg;
    • ha tillit til nokon;
    • ha lykka med seg;
    • han var ung og hadde livet framfor seg
  2. vere utstyrt med (ein viss eigenskap, eit visst sinnelag eller liknande)
    Døme
    • fjellet har rund topp;
    • rommet har to dører;
    • løva har dusk på halen;
    • ha raudt hår;
    • ha gode evner;
    • ha sans for humor;
    • ha vyrdnad for noko;
    • ha grunn til å smile;
    • ha for vane;
    • ha medynk med nokon;
    • ha noko framandt over seg;
    • ha talent;
    • ha lyst på noko;
    • ha vondt for å innrømme feil;
    • det har sin verdi å kjenne historia
  3. vere knytt til ved slektskap, venskap eller liknande
    Døme
    • ha mann og barn;
    • ha korkje mor eller far;
    • ha gode vener
  4. lide av
    Døme
    • ha feber og influensa;
    • ha vondt i magen
  5. vere utsett for;
    oppleve, møte
    Døme
    • ha fint vêr;
    • ha ei roleg natt;
    • ha ei oppleving;
    • ha glede av noko;
    • ha motgang;
    • ha sorg;
    • ha eit uhell;
    • ha hastverk;
    • ha behov for noko;
    • slik vil ho ha det;
    • korleis har du det?
  6. få over til ny stad eller tilstand;
    føre, flytte
    Døme
    • ha nokon av stad;
    • ha noko på plass;
    • ha opp døra;
    • ha inn sauene;
    • ha ut kyrne;
    • ha seg heim;
    • ha på måling;
    • ha mjølk i kaffien
  7. vere pålagd eller oppteken med;
    vere nøydd eller pliktig til
    Døme
    • ha eksamen;
    • ha lekse;
    • ha geografi;
    • ha time;
    • ha vakt;
    • ha plikter;
    • ha selskap;
    • ha andre ting å tenkje på;
    • ha mykje å gjere;
    • ha noko å seie;
    • ha noko å dragast med
  8. halde (fast) i ein viss tilstand, på ein viss måte eller i ei viss stilling;
    ta vare på
    Døme
    • no har vi han;
    • no har eg det!
    • ha hendene i lomma;
    • ha døra attlaten;
    • ha noko i forvaring;
    • ha noko i fred;
    • ha noko for seg sjølv;
    • ha nokon kjær;
    • ha nokon mistenkt;
    • ha noko i tankane;
    • ha noko på samvitet
  9. bære på seg
    Døme
    • ha klede på seg;
    • ha sekk på ryggen
  10. til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
    Døme
    • skulle ha noko for arbeidet;
    • vil du ha denne kniven?
    • det er av sine eigne ein skal ha det!
    • takk skal du ha!
    • det skal vi ikkje ha noko av!
    • han gjev ikkje opp, det skal han ha
  11. med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
    Døme
    • du har å lystre;
    • han har å gjere det han er sett til
  12. med visse verb i presens partisipp
    Døme
    • ha landbruksbøker ståande i bokhylla;
    • dei hadde drops liggjande i lomma
  13. brukt som hjelpeverb i samansette verbalformer
    Døme
    • ho har selt garden;
    • han hadde sove lenge;
    • ho hadde reist da eg kom;
    • han har gått heile dagen

Faste uttrykk

  • ha det med å
    ha for vane å, bruke å
    • ho har det med å lage lister
  • ha det til
    tolke på ein bestemd måte
    • dei er ikkje så dumme som nokon vil ha det til
  • ha det
    brukt når ein tek avskil med nokon
    • ha det!, seier han og stryk på dør;
    • da får du ha det
  • ha for seg
    drive med, ta opp, drøfte, behandle
    • kva galskap kan dei ha for seg?
  • ha noko etter nokon
    arve, overta
    • det gode humøret har eg etter mor mi
  • ha noko på nokon
    skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
    • politiet har noko på han
  • ha seg
    • skaffe seg;
      sørgje for å få
      • ha seg ein pause;
      • han ville ha seg ei hytte
    • henge saman;
      forklarast
      • korleis kan det ha seg?
    • kose seg;
      ha seksuell omgang
      • dei drakk vin og hadde seg
  • kunne ha det så godt
    lide for noko ein har gjort
    • når dei ikkje vil samarbeide, kan dei berre ha det så godt
  • vite kor ein har nokon
    vite kva ein kan vente av nokon
    • det er vanskeleg å vite kor ein har dei
Artikkelside

hakk 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av hakke (2

Tyding og bruk

  1. det å hakke eller hogge
  2. Døme
    • kniven hadde eit hakk i egga;
    • bordplata var full av hakk og skar
  3. noko som er hakka eller skore opp i småbitar;
  4. i overført tyding: lite grann
    Døme
    • eit hakk ned;
    • vere eit hakk betre;
    • liggje eit hakk over

Faste uttrykk

  • hakk i plata
    stadig oppattaking av noko kjent
Artikkelside

hakke 2

hakka

verb

Opphav

av lågtysk hacken

Tyding og bruk

  1. hogge eller pikke gong på gong (i eller på noko med skarp reiskap)
    Døme
    • hønene hakkar på kvarandre;
    • hakke med kniven i ein planke;
    • hakke hol på isen
  2. dele i småbitar;
    Døme
    • hakke persille;
    • hakke sund noko;
    • hakke opp noko
  3. lyde ujamt eller støytvis
    Døme
    • motoren harka og hakka;
    • dei stotra og hakka
  4. i handarbeid: hekle (3 på ein spesiell måte

Faste uttrykk

  • hakke på nokon
    stadig kritisere eller småskjenne på nokon
  • hakke tenner
    skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre
Artikkelside

krig

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk krich ‘strev, strid’

Tyding og bruk

  1. stor konflikt med våpenkampar mellom to eller fleire statar eller folkegrupper
    Døme
    • føre krig;
    • falle i krigen;
    • det vart ein blodig krig;
    • under krigen var det rasjonering;
    • etter krigen byrja gjenreisinga
  2. hard strid utan at ein bruker våpenmakt;
    sterk usemje
    Døme
    • det var full krig mellom brørne
  3. sterk konkurranse;
    jamfør priskrig
  4. stor innsats mot noko uynskt;
    Døme
    • krig mot svolt og naud

Faste uttrykk

  • heilag krig
    krig som blir ført av religiøse grunnar
    • kalifen erklærte heilag krig mot dei vantru
  • kald krig
    spent og fiendtleg tilhøve mellom to eller fleire statar, men utan våpenbruk
  • krig på kniven
    skarp motsetnad;
    kamp utan skånsel
Artikkelside

kamp på kniven

Tyding og bruk

hard kamp;
Sjå: kamp, kniv
Døme
  • det er ein kamp på kniven for å halde på lokalsjukehusa
Artikkelside

køyre

køyra

verb

Opphav

norrønt keyra

Tyding og bruk

  1. styre køyretøy, maskin eller liknande
    Døme
    • køyre bil;
    • dei skal lære å køyre gravemaskin;
    • køyre hest;
    • bussen har køyrt i grøfta
  2. frakte eller skysse med eit køyretøy
    Døme
    • køyre stein i trillebåra;
    • eg kan køyre deg heim etterpå
  3. om køyretøy: vere i fart;
    Døme
    • bussen køyrer kvar dag
  4. reise eller fare med eit køyretøy
    Døme
    • køyre forbi;
    • køyre heim;
    • køyre landevegen;
    • bilen køyrer i 80 km/t;
    • dei køyrde ti mil
  5. halde i gang;
    Døme
    • fabrikken køyrde tre skift;
    • køyre på for fullt
  6. setje i gang;
    Døme
    • kinoen køyrer filmen fleire gonger;
    • operativsystemet gjer det mogleg å køyre program på maskinen;
    • dei køyrer framføringa fire kveldar i veka
  7. Døme
    • dei køyrer slalåm;
    • køyre på rattkjelke
  8. Døme
    • køyre kniven i noko;
    • køyre noko fast
  9. Døme
    • køyre nokon på dør

Faste uttrykk

  • kome ut å køyre
    råke ut i vanskar
  • køyre hardt
    • presse ein motor opp i høg yting
    • drive nokon hardt;
      oppsede
  • køyre i seg
    sluke mat eller drikke
  • køyre inn
    • ta i bruk noko nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkøyring (3)
      • køyre inn det nye systemet
    • ta att eit forsprang;
      nå att
      • ho køyrde inn ein annan skiløpar i utforkøyringa;
      • dei håper å køyre inn forseinkinga
  • køyre noko i grøfta
    øydeleggje noko;
    vanstyre
    • dei køyrde verksemda i grøfta
  • køyre opp
    • setje veg i stand slik at ein kan køyre på han;
      brøyte
      • han køyrer opp skiløyper kvar vinter
    • ta sertifikat
  • køyre over
  • køyre seg fast
    bli ståande, ikkje kome lenger;
    kome opp i store vanskar
Artikkelside
Side 1 av 5