Avansert søk

139 treff

Bokmålsordboka 52 oppslagsord

klemme 2

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør klamme

Betydning og bruk

  1. trykke, presse noe hardt sammen slik at det endrer form
    Eksempel
    • klemme noe flatt;
    • klemme fingeren i dørsprekken;
    • skoen klemmer
  2. gi en klem (1)
    Eksempel
    • kysse og klemme
  3. presse (2, 1) i en viss retning;
    Eksempel
    • klemme seg fram;
    • klemme seg sammen
  4. Eksempel
    • noe klemmer for brystet

Faste uttrykk

  • klemme i vei
    sette i gang
  • klemme på
    drive på, henge i
  • klemme til
    • sette i gang for fullt
    • slå til noen

klemme 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av klemme (2

Betydning og bruk

  1. det å klemme eller bli klemt
    Eksempel
    • få foten i klemme
  2. i overført betydning: knipe, vanskelig stilling
    Eksempel
    • komme i en lei klemme;
    • sitte i klemma
  3. redskap til å klemme noe fast eller sammen med;

klipse

verb

Betydning og bruk

feste med klips eller klemme

lorgnett

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk ‘liten kikkert’, av lorgner ‘holde øye med’

Betydning og bruk

brille uten stenger som en fester med en klemme over neseryggen

pressing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av presse (2

Betydning og bruk

  1. det å tvinge eller drive
    Eksempel
    • komme seg fram ved pressing og dytting;
    • pressing av priser
  2. det å trykke og klemme, særlig for å få ut saft
    Eksempel
    • pressing av druer for vinproduksjon
  3. det å gjøre flat
    Eksempel
    • pressing av planter

presse 2

verb

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin pressare ‘trykke’

Betydning og bruk

  1. legge trykk på;
    trykke, klemme
    Eksempel
    • presse saften av en appelsin
  2. bruke hjelpemiddel til å gjøre flat og tørr
    Eksempel
    • presse planter til herbariet;
    • hun presser klær
  3. tvinge, drive
    Eksempel
    • presse noen til å gjøre noe;
    • presse motparten over på defensiven;
    • presse prisene ned;
    • hun presser seg inn på bussen;
    • de presset på kommunen for å få større bevilgninger
    • brukt som adjektiv:
      • kjenne seg presset;
      • komme i en presset situasjon
  4. utnytte for sterkt;
    drive til for stor ytelse
    Eksempel
    • presse motoren
  5. tvinge til seg noe
    Eksempel
    • presse penger av noen

Faste uttrykk

  • presse gjennom
    få gjennomført trass i motstand
    • presse gjennom et forslag
  • presse på
    drive opp farten eller intensiteten
    • presse på for å få gjort noe;
    • problemene presser seg på
  • presse sitronen
    få mest mulig ut av noe

pinsett

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk pincer ‘klemme’

Betydning og bruk

liten metallklype med fjærende armer
Eksempel
  • fjerne flått med en pinsett

pinse 2

verb

Opphav

av engelsk pinch ‘klemme’

Betydning og bruk

pincenez

substantiv hankjønn

Uttale

pængsneˊ

Opphav

av fransk pincer ‘klemme’ og nez ‘nese’

Betydning og bruk

klammer 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

redskap til å klemme noe fast eller sammen med;

Nynorskordboka 87 oppslagsord

klemme 2

klemma

verb

Opphav

frå lågtysk; jamfør klemre og klamme

Tyding og bruk

  1. trykkje, presse noko hardt saman så det endrar form
    Døme
    • klemme fingeren i dørsprekken;
    • klemme flat;
    • klemme kakene i posen;
    • skoen klemmer
  2. Døme
    • kysse og klemme
  3. presse (2 i ei viss retning;
    snevre inn
    Døme
    • klemme seg fram;
    • klemme seg saman
  4. tyngje ned, vere tungt
    Døme
    • noko klemmer for brystet

Faste uttrykk

  • klemme i veg
    setje i gang
  • klemme på
    drive på, henge i
  • klemme til
    • setje hardt i gang, leggje i veg med stor innsats
    • slå til nokon

klemme 1

substantiv hokjønn

Opphav

av klemme (2

Tyding og bruk

  1. det å klemme eller bli klemd
    Døme
    • få foten i klemme
  2. i overført tyding: knipe, vanskeleg stode
    Døme
    • kome i ei klemme
  3. reiskap til å klemme noko fast eller saman med;

klipse

klipsa

verb

Tyding og bruk

feste med klips eller klemme

lorgnett

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk ‘liten kikert’, av lorgner ‘halde auge med’

Tyding og bruk

brille utan stenger som ein festar med ei klemme over naseryggen

pressing

substantiv hokjønn

Opphav

av presse (2

Tyding og bruk

  1. det å tvinge eller drive
    Døme
    • pressing og dytting i køen;
    • pressing av prisar
  2. det å trykkje og klemme, særleg for å få ut saft
    Døme
    • drive med pressing av eple og siderproduksjon
  3. det å gjere flat
    Døme
    • pressing av planter

presse 2

pressa

verb

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin pressare ‘trykkje’

Tyding og bruk

  1. leggje trykk på;
    trykkje, klemme
    Døme
    • presse safta av ein appelsin
  2. bruke hjelpemiddel til å gjere flat og tørr
    Døme
    • presse planter;
    • han pressar buksene sine
  3. tvinge, drive
    Døme
    • han vart pressa til å gjere det;
    • presse seg inn på bussen;
    • bli pressa i grøfta av ein møtande bil;
    • presse motparten over på defensiven;
    • heimelaget vart hardt pressa mot slutten av kampen;
    • presse prisane ned
    • brukt som adjektiv:
      • kjenne seg pressa;
      • vere i ein pressa situasjon
  4. utnytte for sterkt;
    prøve å tvinge
    Døme
    • presse motoren
  5. tvinge til seg noko
    Døme
    • presse pengar av nokon

Faste uttrykk

  • presse gjennom
    få gjennomført trass motstand
    • presse gjennom eit framlegg
  • presse på
    drive opp farta eller intensiteten
    • problema pressar på
  • presse sitronen
    få mest mogleg ut av noko

naseklype

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

reiskap til å klemme naseborene saman med for ikkje å få vatn i nasen under bading eller for å sleppe vond lukt
Døme
  • bruke naseklype, badehette og symjebriller i bassenget;
  • ha på seg naseklype for å sleppe den intense kloakklukta

ledd

substantiv inkjekjønn

led 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt liðr

Tyding og bruk

  1. samband mellom to eller fleire knoklar i kroppen på menneske og andre ryggradsdyr
    Døme
    • det ytste leddet på langfingeren
  2. rørleg kroppsdel som grensar opp til eit ledd (1)
    Døme
    • klemme ytste leddet på litlefingeren
  3. i zoologi: samband mellom segment i kroppen hos visse lågareståande dyr
  4. i zoologi: segment som grensar opp til eit ledd (3)
  5. i botanikk: kne (4)
  6. i botanikk: stykke av stengel mellom kne (4)
  7. rørleg del av ein maskin eller liknande
  8. einskild del i ein heilskap;
    Døme
    • ledd i ei kjede;
    • praksisperioden er eit viktig ledd i utdanninga
  9. i jus: avsnitt i ein lovtekst
    Døme
    • paragraf 17, 2. leddet
  10. Døme
    • gå i arv gjennom fleire ledd;
    • tremenningar er skylde i tredje leddet

Faste uttrykk

  • ut av ledd
    om kroppsdel: i galen stode

isamanklemd, isamanklemt

adjektiv

Opphav

av i (2; saman og klemme (2

Tyding og bruk

som er klemd saman;
som er trykt flat;
Døme
  • ein isamanklemd blekkboks

klumse

klumsa

verb

Opphav

samanheng med klemme (2

Tyding og bruk

  1. gjere mållaus, lam;
    Døme
    • bli klumsa;
    • stå klumsa
  2. i folketru: hindre eit dyr frå å bite ved trolldom