Bokmålsordboka
lempe 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å lempe | lemper | lempa | har lempa | lemp! |
| lempet | har lempet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| lempa + substantiv | lempa + substantiv | den/det lempa + substantiv | lempa + substantiv | lempende |
| lempet + substantiv | lempet + substantiv | den/det lempede + substantiv | lempede + substantiv | |
| den/det lempete + substantiv | lempete + substantiv | |||
Opphav
av lavtysk limpen ‘tilpasse’Betydning og bruk
Eksempel
- lempe seg etter forholdene
Eksempel
- lempe på kravene
- flytte noe tungt
Eksempel
- lempe bagasjen inn i bilen;
- lempe stein og grus