Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
11 treff
Bokmålsordboka
6
oppslagsord
kavalerist
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
soldat i
kavaleriet
Artikkelside
ryttersoldat
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
om eldre forhold: menig soldat som kjemper til hest
;
kavalerist
Artikkelside
rytter
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
trolig
av
middelalderlatin
rutarius, ruptuarius
‘landeveisrøver’,
sammenheng
med
rute
(
2
II)
Betydning og bruk
en som rir på en hest
Eksempel
være en flink
rytter
om
eldre
forhold
: person som gjør krigstjeneste til hest
;
kavalerist
syklist
;
sykkelrytter
Eksempel
nesten 300 ryttere fullførte sykkelløpet
brukt som etterledd i sammensetninger om person som er opptatt av at ting som gjøres på en spesiell måte
i ord som
paragrafrytter
prinsipprytter
liten overbygning
eller
lite tårn på taket av en bygning
;
jamfør
takrytter
Artikkelside
kosakk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
russisk
;
fra
tyrkisk
‘eventyrer’
Betydning og bruk
medlem av folkegruppe i det gamle Russland og Polen som levde i militært organiserte samfunn
før: kavalerist som var
kosakk
(1)
Artikkelside
jeger
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
jamfør
jage
Betydning og bruk
person som driver jakt
Eksempel
han er ivrig
jeger
og fisker
som etterledd i ord som
storviltjeger
dyr som jager andre dyr
;
rovdyr
Eksempel
jerven er en slu og var
jeger
brukt som etterledd i sammensetninger: person som vil oppnå eller få tak i noe
i ord som
autografjeger
skjørtejeger
infanterist
eller
kavalerist med spesiell opplæring i skyting, rekognosering
og lignende
Artikkelside
dragon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig
av
latin
draconar
‘soldater med en drake til felttegn’
Betydning og bruk
om eldre forhold: soldat til hest,
kavalerist
Artikkelside
Nynorskordboka
5
oppslagsord
kavalerist
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
soldat i
kavaleriet
Artikkelside
ryttarsoldat
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold: meinig soldat som kjempar til hest
;
kavalerist
Artikkelside
ryttar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
truleg av
mellomalderlatin
rutarius
‘landevegsrøvar’,
samanheng
med
rute
(
2
II)
Tyding og bruk
person som rir på ein hest
;
ridar
Døme
vere ein flink ryttar
om eldre forhold: person som gjer krigsteneste til hest
;
kavalerist
syklist
;
sykkelryttar
Døme
over 200 ryttarar deltok i sykkelrittet
brukt som etterledd i samansetningar om person som er oppteken av at ting skal gjerast på ein spesiell måte
i ord som
paragrafryttar
prinsippryttar
liten overbygning
eller
lite tårn på taket av bygning
;
jamfør
takryttar
Artikkelside
kosakk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
russisk
;
frå
tyrkisk
‘eventyrar’
Tyding og bruk
medlem av opphavleg ikkje-slavisk folkegruppe i det gamle Russland og Polen som seinare levde i militært organiserte samfunn
før: kavalerist som var
kosakk
(1)
Artikkelside
dragon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg av
latin
draconar
‘soldatar med ein drake til feltteikn’
Tyding og bruk
om eldre forhold: soldat til hest,
kavalerist
Artikkelside