Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

kavalerist

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

soldat i kavaleriet

ryttersoldat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: menig soldat som kjemper til hest;

rytter

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; trolig av middelalderlatin rutarius, ruptuarius ‘landeveisrøver’, sammenheng med rute (2

Betydning og bruk

  1. en som rir på en hest
    Eksempel
    • være en flink rytter
  2. om eldre forhold: person som gjør krigstjeneste til hest;
  3. Eksempel
    • nesten 300 ryttere fullførte sykkelløpet
  4. brukt som etterledd i sammensetninger om person som er opptatt av at ting som gjøres på en spesiell måte
  5. liten overbygning eller lite tårn på taket av en bygning;
    jamfør takrytter

kosakk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom russisk; fra tyrkisk ‘eventyrer’

Betydning og bruk

  1. medlem av folkegruppe i det gamle Russland og Polen som levde i militært organiserte samfunn
  2. før: kavalerist som var kosakk (1)

jeger

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør jage

Betydning og bruk

  1. person som driver jakt
    Eksempel
    • han er ivrig jeger og fisker
  2. dyr som jager andre dyr;
    rovdyr
    Eksempel
    • jerven er en slu og var jeger
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: person som vil oppnå eller få tak i noe
  4. infanterist eller kavalerist med spesiell opplæring i skyting, rekognosering og lignende

dragon

substantiv hankjønn

Opphav

trolig av latin draconar ‘soldater med en drake til felttegn’

Betydning og bruk

om eldre forhold: soldat til hest, kavalerist

Nynorskordboka 5 oppslagsord

kavalerist

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

soldat i kavaleriet

ryttarsoldat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: meinig soldat som kjempar til hest;

ryttar

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; truleg av mellomalderlatin rutarius ‘landevegsrøvar’, samanheng med rute (2

Tyding og bruk

  1. person som rir på ein hest;
    Døme
    • vere ein flink ryttar
  2. om eldre forhold: person som gjer krigsteneste til hest;
  3. Døme
    • over 200 ryttarar deltok i sykkelrittet
  4. brukt som etterledd i samansetningar om person som er oppteken av at ting skal gjerast på ein spesiell måte
  5. liten overbygning eller lite tårn på taket av bygning;
    jamfør takryttar

kosakk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom russisk; frå tyrkisk ‘eventyrar’

Tyding og bruk

  1. medlem av opphavleg ikkje-slavisk folkegruppe i det gamle Russland og Polen som seinare levde i militært organiserte samfunn
  2. før: kavalerist som var kosakk (1)

dragon

substantiv hankjønn

Opphav

truleg av latin draconar ‘soldatar med ein drake til feltteikn’

Tyding og bruk

om eldre forhold: soldat til hest, kavalerist