Artikkelside

Bokmålsordboka

jeger

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en jegerjegerenjegerejegerne

Opphav

fra lavtysk; jamfør jage

Betydning og bruk

  1. person som driver jakt
    Eksempel
    • han er ivrig jeger og fisker
  2. dyr som jager andre dyr;
    rovdyr
    Eksempel
    • jerven er en slu og var jeger
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: person som vil oppnå eller få tak i noe
  4. infanterist eller kavalerist med spesiell opplæring i skyting, rekognosering og lignende