Bokmålsordboka
dragon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dragon | dragonen | dragoner | dragonene |
Opphav
trolig av latin draconar ‘soldater med en drake til felttegn’Betydning og bruk
om eldre forhold: soldat til hest, kavalerist