Avansert søk

45 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

jamre

verb

Opphav

fra lavtysk eller tysk; av jammer

Betydning og bruk

  1. gi fra seg gråtende eller klynkende lyd av sorg, smerte eller lignende
    Eksempel
    • jamre av smerte
  2. Eksempel
    • jamre over de høye skattene;
    • han jamrer og bærer seg bestandig

Faste uttrykk

  • jamre seg
    • ynke seg, klynke
    • klage sin nød;
      beklage seg

oie

verb

Opphav

av oi

Betydning og bruk

skrike oi;

Faste uttrykk

  • oie seg
    ynke seg;
    jamre seg
    • hun oiet seg over dagens ungdom

oie seg

Betydning og bruk

ynke seg;
jamre seg;
Se: oie
Eksempel
  • hun oiet seg over dagens ungdom

klynke

verb

Opphav

fra dansk; beslektet med kløkke

Betydning og bruk

gi fra seg klagende og jamrende lyder;
Eksempel
  • klynke og bære seg;
  • klynke sårt

klage 2

verb

Opphav

av tysk eller lavtysk klagen

Betydning og bruk

  1. gi uttrykk for misnøye;
    jamre seg;
    Eksempel
    • syte og klage;
    • klage over dårlig helse;
    • de klager stadig sin nød for henne
  2. Eksempel
    • klage på servicen på hotellet;
    • hvert år er det mange som klager på skatten;
    • klage til Kongen

jøye seg

Betydning og bruk

si ‘jøye meg’;
jamre seg;
Se: jøye

jøye 2

verb

Faste uttrykk

  • jøye seg
    si ‘jøye meg’;
    jamre seg

jamre seg

Betydning og bruk

Se: jamre
  1. ynke seg, klynke
  2. klage sin nød;
    beklage seg

jamring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å jamre seg
Eksempel
  • høre høylytt jamring;
  • vi må regne med litt jamring fra bilistene

jammer

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk eller tysk

Betydning og bruk

  1. det å jamre, klagerop
    Eksempel
    • høre gråt og jammer;
    • jammer over skatter og avgifter
  2. elendig tilstand, ulykke (2)
    Eksempel
    • verden er full av jammer og elendighet

Nynorskordboka 27 oppslagsord

jamre

jamra

verb

Opphav

frå lågtysk eller tysk; jamfør jammer

Tyding og bruk

  1. gje frå seg gråtande eller klynkande lyd av sorg, pine eller liknande
    Døme
    • jamre av sorg
  2. Døme
    • jamre over skatten

Faste uttrykk

  • jamre seg
    • ynke seg, klynke
    • klage si naud;
      beklage seg

bere 3

bera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt bera

Tyding og bruk

  1. halde (noko) oppe (og føre det med seg)
    Døme
    • bere noko i handa;
    • dei ber mjølsekker;
    • ho sleit og bar tungt;
    • bere eit barn til dåpen;
    • bere fram gåver;
    • kome berande på store famner med kvist
  2. føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
    Døme
    • bere hovudet høgt
  3. ha (klesplagg, våpen, merke og liknande) på seg;
    gå med, ha (merke, namn og liknande);
    vere prega av
    Døme
    • bere sløyfe;
    • han ber kniv;
    • bere merke av noko;
    • dei bar merke etter torturen
  4. ha i hugen;
    hyse
    Døme
    • bere vørdnad for nokon;
    • du må ikkje bere hat til meg;
    • dei bar på store planar
  5. halde (seg) oppe (på plass, i stilling);
    tole trykket eller tyngda av noko;
    gå vel
    Døme
    • isen bar ikkje;
    • dette kan aldri bere
  6. halde oppe, i verksemd
    Døme
    • bøndene bar kulturen i bygdene;
    • bere oppe ein tradisjon
  7. ha liggjande på seg, lide under
    Døme
    • bere skulda for noko
  8. tole, halde ut, greie
    Døme
    • det skal god rygg til å bere gode dagar;
    • bere på ei sorg
  9. Døme
    • kua skal bere i haust
  10. stemne, gå, føre i ei viss lei
    Døme
    • vegen ber oppetter;
    • eldhugen bar saka fram

Faste uttrykk

  • bere barn under beltet
    vere gravid
  • bere bod om
    varsle (2)
    • bere bod om lysare tider
  • bere frukt
    òg i overført tyding: gi resultat
  • bere i seg
    innehalde
  • bere laus
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • bere over med
    ha tolmod med (nokon)
  • bere på bygda
    fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
  • bere seg åt
    fare åt, te seg
    • bere seg merkeleg åt
  • bere seg
    • jamre, klage seg (for noko)
      • ho skreik og bar seg
    • svare, løne seg
      • forretninga ber seg godt
  • bere til
    hende, gå til
  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    òg i overført tyding: så vidt noko gjekk

oie seg

Tyding og bruk

ynke seg;
jamre seg;
Sjå: oie
Døme
  • dei oia seg over kor sjuk han var

oie

oia

verb

Opphav

av oi

Tyding og bruk

skrike oi;

Faste uttrykk

  • oie seg
    ynke seg;
    jamre seg
    • dei oia seg over kor sjuk han var

klynke

klynka

verb

Opphav

frå dansk; samanheng med kløkkje

Tyding og bruk

gje frå seg klagande og jamrande lydar;
Døme
  • berre gå og klynke;
  • klynke sårt

låte

låta

verb

Opphav

norrønt láta; same opphav som la (3 og late (1

Tyding og bruk

  1. gje ein lyd eller tone frå seg;
    Døme
    • kva er det som læt så stygt?
    • få fløyta til å låte;
    • det lét ikkje i henne
  2. Døme
    • dette læt ikkje bra
  3. uttale seg, slå fast;
    seie, nemne
    Døme
    • det får vente til i morgon, lét han;
    • ho læt om at ho er redd
  4. Døme
    • låte på fela;
    • låte ein slått
  5. jamre seg;
    sutre, klage
    Døme
    • gråte og låte;
    • ha noko å låte for

Faste uttrykk

  • låte ille
    klage på noko;
    seie seg misnøgd med nokon
    • dei læt ille over grannen
  • låte på
    ymte frampå om noko
    • han lét på at han skulle fare
  • låte vel
    seie seg vel nøgd med noko;
    rose (3
    • låte vel om andre;
    • dei lét vel over maten

naukre

naukra

verb

Opphav

opphavleg ‘gni, gnisse’

Tyding og bruk

sutre, jamre (smått), klage (seg)
Døme
  • gråte og naukre (seg)

bere seg

Tyding og bruk

Sjå: bere
  1. jamre, klage seg (for noko)
    Døme
    • ho skreik og bar seg
  2. svare, løne seg
    Døme
    • forretninga ber seg godt

sutre 1

sutra

verb

Opphav

samanheng med sut

Tyding og bruk

  1. klage med veikt mål;
    jamre seg veikt
    Døme
    • barnet sutra og gret
  2. Døme
    • han går alltid og sutrar og klagar

klage 2

klaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av lågtysk eller tysk klagen

Tyding og bruk

  1. gje uttrykk for misnøye eller uro;
    jamre seg;
    Døme
    • klage over smerter;
    • syte og klage;
    • dei klagar si naud
  2. Døme
    • klage på ei vare;
    • eg kjem til å klage på skatten;
    • klage til Kongen