Bokmålsordboka
kløkke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kløkke | kløkker | kløkte | har kløkt | kløkk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kløkt + substantiv | kløkt + substantiv | den/det kløkte + substantiv | kløkte + substantiv | kløkkende |
Opphav
norrønt kløkkvaBetydning og bruk
røre til tårer
Eksempel
- bli kløkt av sangen