Bokmålsordboka
jøye 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å jøye | jøyer | jøya | har jøya | jøy! |
| jøyet | har jøyet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| jøya + substantiv | jøya + substantiv | den/det jøya + substantiv | jøya + substantiv | jøyende |
| jøyet + substantiv | jøyet + substantiv | den/det jøyede + substantiv | jøyede + substantiv | |
| den/det jøyete + substantiv | jøyete + substantiv | |||
Faste uttrykk
- jøye segsi ‘jøye meg’;
jamre seg