Avansert søk

25 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

hemme

verb

Opphav

fra tysk eller lavtysk hemmen; jamfør norrønt hemja ‘hemme, stanse’

Betydning og bruk

hindre noe eller noen i å virke, utvikle eller utfolde seg fritt;
legge bånd på
Eksempel
  • bli hemmet i veksten;
  • de trange klærne hemmer meg i arbeidet;
  • hun er sterkt hemmet av sykdommen;
  • overtrening kan virke hemmende på formutviklingen

retardere

verb

Opphav

fra latin, av re- og tardus ‘langsom’

Betydning og bruk

minske farten eller utviklingen;
Eksempel
  • retardere bilen ved å slippe gassen

kue

verb

Opphav

jamfør norrønt kúga; trolig beslektet med kuv

Betydning og bruk

  1. tvinge til lydighet;
    slå ned
    Eksempel
    • kue et opprør
  2. Eksempel
    • folkets vilje var kuet og knekt
    • brukt som adjektiv
      • et kuet barn

hemming

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å hemme eller bli hemmet
    Eksempel
    • hemming av blodtilførselen
  2. noe som hemmer en;
    Eksempel
    • skaden er en hemming for å drive aktiv idrett
  3. Eksempel
    • de eide ikke hemminger når de hadde drukket

kunstbegrep

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

grunnleggende forestilling om hva kunst (3) er
Eksempel
  • kunstbegrepet har blitt mer omfattende med tiden;
  • kunstneren lar seg ikke hemme av kunstbegrepet

klam

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘trang’; beslektet med klemme (2

Betydning og bruk

fuktig (og kald);
Eksempel
  • være klam på hendene;
  • det var klamt og fuktig i rommet

Faste uttrykk

  • legge en klam hånd over
    hindre eller hemme

legge en klam hånd over

Betydning og bruk

hindre eller hemme;
Se: klam

inhibere

verb

Opphav

fra latin ‘hemme, stanse’

Betydning og bruk

hemme, hindre

stekke vingene på

Betydning og bruk

også i overført betydning: kue, hemme en;
Se: vinge

hemning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av hemme

Betydning og bruk

manglende evne til fri utfoldelse, særlig på grunn av angst, usikkerhet eller mindreverdsfølelse
Eksempel
  • lide av hemninger i oppveksten;
  • drikke for å bli kvitt hemningene;
  • hun eide ikke hemninger

Nynorskordboka 10 oppslagsord

hemme, hemje

hemma, hemja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå tysk eller lågtysk hemmen; jamfør norrønt hemja ‘hemje, stanse’

Tyding og bruk

hindre noko eller nokon i verksemd, utvikling eller utfalding;
leggje band på
Døme
  • dei andre stormaktene prøvde å hemme den engelske frammarsjen i Afrika;
  • dei tronge kleda hemmar meg i arbeidet;
  • talefeilen hemma han ein del;
  • overtrening kan verke hemmande på formutviklinga

retardere

retardera

verb

Opphav

frå latin, av re- og tardus ‘langsam’

Tyding og bruk

minke farten eller utviklinga;
Døme
  • toget retarderte i motbakken

kue

kua

verb

Opphav

jamfør norrønt kúga; truleg samanheng med kuv

Tyding og bruk

  1. tvinge til lydnad;
    slå ned
    Døme
    • kue eit opprør
  2. Døme
    • kue eit heilt folk;
    • kue og knekkje viljen
    1. brukt som adjektiv
      • eit kua barn

undertrykkje, undertrykke

undertrykkja, undertrykka

verb

Opphav

truleg etter lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit undertrykt folk
  2. halde tilbake eller nede;
    Døme
    • undertrykke ein geisp, ein lått;
    • undertrykke kjenslene sine

hemming, hemjing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å hemme eller bli hemma
    Døme
    • hemming av blodtilstrøyminga
  2. noko som hemmar ein;
    Døme
    • skaden er ei hemming for å drive aktiv idrett
  3. Døme
    • dei hadde ingen hemmingar når dei hadde drukke

leggje ei klam hand over

Tyding og bruk

hindre eller hemme;
Sjå: klam

klam

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘trong’; samanheng med klemme (2

Tyding og bruk

fuktig (og kald);
Døme
  • eg er klam på hendene;
  • det var klamt og fuktig i rommet

Faste uttrykk

  • leggje ei klam hand over
    hindre eller hemme

inhibere

inhibera

verb

Opphav

frå latin ‘hemme, stanse’

Tyding og bruk

hemme, hindre

hemning

substantiv hokjønn

Opphav

av hemme

Tyding og bruk

psykisk (eller moralsk) band som hindrar ein i å utfalde seg eller te seg naturleg
Døme
  • ha hemningar;
  • drikke for å bli kvitt hemningane;
  • ikkje ha hemningar når det gjeld å kome seg fram

forkue

forkua

verb

Opphav

av for- (2

Tyding og bruk

halde nede;
  • brukt som adjektiv
    • eit forkua språk