Bokmålsordboka
hemming
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hemming | hemmingen | hemminger | hemmingene |
| hunkjønn | ei/en hemming | hemminga | ||
Betydning og bruk
- det å hemme eller bli hemmet
Eksempel
- hemming av blodtilførselen
- noe som hemmer en;
Eksempel
- skaden er en hemming for å drive aktiv idrett
Eksempel
- de eide ikke hemminger når de hadde drukket