Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
17 treff
Bokmålsordboka
10
oppslagsord
ovenfor
,
ovafor
preposisjon
Opphav
norrønt
fyrir ofan
Betydning og bruk
høyere oppe (enn noe annet)
Eksempel
kirken ligger
ovenfor
byen
brukt som
adverb
, i bøker og andre tekster: lenger oppe
Eksempel
saken er omtalt
ovenfor
Artikkelside
for
5
V
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr
,
fyrir
;
jamfør
fore
(
1
I)
Betydning og bruk
foran
(1)
,
framfor
(1)
,
nær
(
2
II
, 1)
Eksempel
stå for tur
;
ha
for
hånden
;
holde for nese
;
ligge for døden
;
for bordenden
;
bind for øynene
;
møte for retten
;
suse for ørene
;
det svartnet for øynene
brukt som adverb:
se seg for
;
ta seg for
med utgangspunkt i, i forhold til
Eksempel
øst for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til venstre for bokhylla
til støtte, gagn for
Eksempel
stemme for noe
;
streve for noe
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
for
eller imot EU
;
leve og ånde
for
naturvern
;
kan du vaske den for meg?
jeg har ryddet for deg
med hensyn til, når det gjelder
Eksempel
godt
for
helsa
;
mat
for
mons
;
det er noe
for
oss
;
bilen gikk tom
for
bensin
;
med fare
for
livet
;
hurra
for
17. mai!
ord
for
dagen
;
passe seg for ulven
;
dette ble vanskelig for meg
;
det gjelder for alle
med formål om
Eksempel
legge seg for å hvile
;
dra hjem for å spise
;
delta for å vinne
;
dra til hytta for å stå på ski
;
gå på skolen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringe for å spørre om råd
;
for sikkerhets skyld
på grunn av
Eksempel
være kjent for musikken sin
;
bli straffet
for
noe
;
bli lei seg
for
noe
;
for
din skyld
;
hva gråter du for?
som er beregnet på, tiltenkt
Eksempel
filosofi for viderekomne
;
politikk for folk flest
;
mat for vanlige folk
;
løsninger for en annen tid
sett ut fra, i relasjon til
;
med tanke på
Eksempel
være klok for alderen
;
det er varmt for årstiden
ved tildeling av egenskap eller identitet
;
som
(2)
Eksempel
ta
for
god fisk
;
gi seg ut
for
;
ha
for
vane
;
si
for
spøk
;
for
eksempel
;
nå mener jeg det for alvor
i uttrykk for måte eller redskap
Eksempel
falle
for
sverd
;
gå
for
full maskin
;
sove
for
åpent vindu
;
sydd
for
hånd
i uttrykk for tid
Eksempel
nå
for
tiden
;
han er ansatt
for
to år
;
for
fire år siden
;
venner
for
livet
i uttrykk rekkefølge:
Eksempel
for det første
;
for fjerde gang
;
ord
for
ord
;
skritt
for
skritt
i uttrykk for pris, vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Eksempel
få 100 kr
for
umaken
;
ikke
for
noen pris
;
det var billig for en genser
;
ikke
for
alt i verden
mest i faste uttrykk: i stedet for
Eksempel
steiner
for
brød
;
få syn
for
sagn
;
øye
for
øye, tann
for
tann
;
én gang
for
alle
;
la nåde gå
for
rett
;
rette baker for smed
i utrop:
Eksempel
for et vær!
for en fin sang!
nå kommer du her, for pokker!
for svarte svingende!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Eksempel
kjøpe for mye mat
;
nå går det
for
vidt
;
holde seg
for
god til
;
det er
for
dumt!
sove for lenge
;
nå er det for seint
;
det blir for langt å sykle
Faste uttrykk
for det om
fordi om, selv om
jeg kan vel gå for det om du blir hjemme?
for det
derfor
(1)
for det skal du få svi!
til tross for
;
likevel
det gikk bra for det
Artikkelside
fordi
,
for di
subjunksjon
Opphav
norrønt
fyrir því at
‘for det at’
Betydning og bruk
innleder en leddsetning som uttrykker årsak
;
på grunn av at
Eksempel
jeg kunne ikke komme fordi jeg var syk
;
han sluttet fordi han ikke likte seg i jobben
innleder en leddsetning som uttrykker hensikt
;
for at
Eksempel
hun har solgt bilen fordi hun skal spare penger
Faste uttrykk
fordi om
innleder en leddsetning som uttrykker innrømmelse
;
selv om
hun fikk jobben fordi om hun var ung
Artikkelside
føre
2
II
adverb
Opphav
norrønt
fyrir
Faste uttrykk
bedre føre var enn etter snar
det er bedre å være aktsom enn forsøke å bøte på noe
være føre var
ta
forholdsregler
;
forberede seg
;
være forsiktig
det er viktig å være føre var
;
vi anbefaler folk å være føre var
Artikkelside
fore
1
I
,
føre
3
III
adverb
Opphav
norrønt
fyrir
;
variant av
for
(
4
IV)
Faste uttrykk
gjøre seg fore med
være omhyggelig
;
gjøre seg umak med
ha noe fore
ha en plan eller noe å gjøre
sette seg fore
bestemme seg for
Artikkelside
utenfor
,
utafor
preposisjon
Opphav
norrønt
fyrir útan
Betydning og bruk
på
eller
ved utsiden, bortenfor, utenom
Eksempel
de gikk
utenfor
huset
;
ha barn
utenfor
ekteskap
;
være
utenfor
rekkevidde
;
stå
utenfor
porten
som adverb
:
Eksempel
være helt
utenfor
så tidlig på morgenen
–
være trett og uoppmerksom
;
være fullstendig
utenfor
–
være helt i villrede
;
bli med
utenfor
Faste uttrykk
føle seg utenfor
føle seg fremmed
eller
isolert
holde utenfor
ikke la ta del i
Artikkelside
ti
2
II
adverb
Opphav
norrønt
(fyrir) því (at),
dativ
entall
av pronomen
þat
‘det’
Betydning og bruk
foreldet
av den grunn
Eksempel
ti kjennes for rett
som
konjunksjon
: for, av den grunn
Artikkelside
forsvare
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
‘svare for’
;
norrønt
svara fyrir
Betydning og bruk
tale
eller
virke til fordel for, ta i forsvar,
støtte
(
2
II
, 4)
;
rettferdiggjøre, hevde som
rett
(
2
II
, 1)
Eksempel
forsvare
et standpunkt
;
forsvare
en i retten
;
forsvare
en doktoravhandling
;
forsvare seg mot kritikk
verge med våpenmakt
Eksempel
forsvare
landet sitt
;
byen er vanskelig å
forsvare
hevde
(2)
Eksempel
forsvare
Norges farger
;
forsvare verdensmestertittelen
;
forsvare plassen sin i parlamentet
Artikkelside
forelegge
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
jamfør
norrønt
leggja fyrir
;
av
fore-
Betydning og bruk
framføre
(
2
II
, 2)
,
forevise
Eksempel
forelegge
en plan
;
saken har ikke vært forelagt Stortinget
Artikkelside
forekomme
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
koma fyrir
‘synes’, påvirket av
lavtysk
vorkomen
‘komme fram’
Betydning og bruk
hende, inntreffe
Eksempel
det
forekommer
ofte
;
det kan
forekomme
;
slikt bør ikke
forekomme
eksistere, finnes
Eksempel
alkohol
forekommer
ikke der i huset
være i ens bevissthet eller minne
Eksempel
det
forekommer
meg at jeg har sett henne før
Artikkelside
Nynorskordboka
7
oppslagsord
ovanfor
,
ovafor
preposisjon
Opphav
norrønt
fyrir ofan
Tyding og bruk
høgare oppe (enn noko anna)
Døme
idrettsplassen ligg
ovanfor
skulen
brukt som
adverb
, i bøker og andre tekstar: lenger oppe
Døme
saka er omtalt
ovanfor
Artikkelside
for
6
VI
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr, fyrir
;
jamfør
føre
(
3
III)
Tyding og bruk
framfor
(1)
,
nær
(
2
II)
Døme
stå for døra
;
stå for tur
;
midt for nasen på dei
;
stire fram for seg
;
halde for nasen
;
liggje for døden
;
for bordenden
;
ha for handa
;
møte for retten
;
bind for auga
;
suse for øyra
;
det svartna for auga
brukt som adverb
sjå seg for
;
ta seg for
i høve til
Døme
aust for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til høgre for vindauget
til støtte
eller
gagn for
Døme
er du for eller imot?
eg er for å gå dit
;
tale for noko
;
streve for noko
;
leve og ande for jobben
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
kan du vaske bordet for meg?
eg har rydda for deg
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
godt for helsa
;
det er viktig for mora
;
dette blir vanskeleg for meg
;
det same gjeld for alle
;
vere blind for farane
;
til glede for dei
;
gjere det lett for kvarandre
;
for moro skuld
;
gå tom for bensin
;
passe seg for ulven
;
ord for dagen
med føremål om
Døme
leggje seg for å kvile
;
gå heim for å ete
;
delta for å vinne
;
dra til fjells for å gå på ski
;
gå på skulen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringje for å spørje om råd
på grunn av
Døme
vere kjend for bøkene sine
;
få straff for noko
;
ikkje sove for bråket
;
kva græt du for?
som er meint for, tiltenkt
Døme
fysikk for grunnskulen
;
politikk for folk flest
;
stønad for sjuke
;
tankar for ei anna tid
sett ut ifrå, i relasjon til
;
med tanke på
Døme
vere klok for alderen
;
det er kaldt for årstida
ved tildeling av eigenskap eller identitet
;
som
(
2
II
, 2)
Døme
døype guten for Ola
;
ta for god fisk
;
gje seg ut for rikmann
;
rekne for intelligent
;
finne for godt å reise
;
ha for vane
;
for eksempel
;
seie for visst
i uttrykk for måte eller reiskap
Døme
grave for hand
;
jobbe for eiga maskin
;
liggje for anker
;
gå for full fart
i uttrykk for tid
Døme
for lenge sidan
;
for to år sidan
;
dei drog for to minutt sidan
i uttrykk for rekkjefølgje
Døme
for det første
;
for tredje gong
;
steg for steg
;
time for time
i uttrykk for pris eller vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Døme
100 kroner for jakka
;
betale fleire tusen kroner for billetten
;
det er dyrt for eit teppe
;
ikkje for alt i verda
mest i faste uttrykk: i staden for
Døme
få steinar for brød
;
rette bakar for smed
;
få syn for segn
i spørjesetningar
Døme
kva for hus er dette?
kva for nokon?
kva for ein sykkel har du?
i utrop:
Døme
for eit vêr!
for ein triveleg person!
no kjem du her, for pokker!
for svarte svingande!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Døme
kjøpe for mykje mat
;
reint for gale
;
halde seg for god til slikt
;
ikkje vite for vel
;
sove for lenge
;
det er for seint no
;
det kjem for få folk
;
det er for langt å gå
Faste uttrykk
for det om
fordi om, jamvel om
eg kan vel dra for det om du blir heime?
for det
derfor
(1)
for det skal du få svi
trass i
;
likevel
det gjekk bra for det
Artikkelside
attanfor
,
attafor
,
attanføre
,
attaføre
preposisjon
Opphav
jamfør
norrønt
fyrir aptan
‘attanfor’
Tyding og bruk
på ein stad på baksida av
eller
på den andre, bortvende sida av
;
bakanfor
(1)
;
bortanfor
;
etter
(
2
II)
Døme
attanfor
ryggen hans
;
gå
attanfor
dei andre
;
sitje attanfor lås og slå
i
overført tyding
:
attom
(2)
,
bak
(
3
III)
Døme
det ligg noko attanfor dette
til ein stad på andre sida av
eller
på baksida av
;
attom
(2)
Døme
gå
attanfor
huset
brukt som
adverb
:
bakanfor
(4)
Døme
byen ligg attanfor i eit bakkete lende
Artikkelside
kvifor
,
korfor
adverb
Opphav
jamfør
norrønt
fyrir hví, hvar fyrir
;
jamfør
kvi
(
1
I)
Tyding og bruk
av kva grunn eller årsak
Døme
kvifor gjorde du det?
innleier ei leddsetning
Døme
eg spør kvifor ho gjorde det
;
han lurte på kvifor dei ikkje kom
Artikkelside
fordi
,
for di
subjunksjon
Opphav
norrønt
fyrir því at
‘for det at’
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak
;
på grunn av at
;
av di
,
etter di
Døme
eg går
fordi
eg må
;
ho flytta fordi ho fekk ny jobb
innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål
;
for at
Døme
vi har lover fordi vi skal vise kva som er rett og gale
Faste uttrykk
fordi om
innleier ei leddsetning som uttrykkjer vedgåing
;
jamvel om, enda om
skapet kan vere bra
fordi
om det er brukt
Artikkelside
føre
3
III
preposisjon
Opphav
norrønt
fyrir
Tyding og bruk
lenger framme enn
;
framfor, framanfor
Døme
liggje langt føre dei andre
;
ho går føre og eg etter
;
‘a’ kjem føre ‘b’
;
gå føre med eit godt eksempel
på framsida av
;
framfor, framanfor,
for
(
7
VII
, 1)
Døme
halde føre nasen
;
vi står føre ein alvorleg situasjon
;
dei hadde viktigare ting føre seg
tidlegare enn
;
før
(
3
III
, 1)
Døme
det var føre mi tid
;
kome føre tida
;
vi blir nok ikkje ferdige føre jul
brukt som adverb: heller enn
;
framfor
(2)
,
før
(
3
III
, 3)
Døme
rangere noko føre noko anna
;
velje raudt føre grønt
Faste uttrykk
betre føre var enn etter snar
det er betre å bu seg vel enn å prøve å bøte på noko
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
kjenne seg føre
gjere seg kjend med det som ligg framføre ved å
kjenne
(
2
II
, 2)
eg kjende meg varleg føre med føtene
liggje føre
vere til stades
;
finnast
(1)
,
eksistere
(1)
materialet ligg endeleg føre i bokform
;
det ligg ikkje føre konkrete planar for gjennomføringa
setje seg føre
bestemme seg for
kome i mål med det ein har sett seg føre
sjå føre seg
ha ein idé om (korleis noko vil bli)
;
tru
(
3
III
, 1)
eg ser føre meg at samarbeidet blir nyttig for begge partane
;
eg ser ikkje føre meg at det blir noko problem
lage seg ei indre førestilling av
;
visualisere
(1)
eg greier ikkje å sjå føre meg korleis huset vil sjå ut når det er ferdig
sjå seg føre
gå varsamt
;
passe seg
sjå deg godt føre før du kryssar vegen
spørje seg føre
søkje informasjon (om)
;
skaffe seg greie på
;
forhøyre seg
ta føre seg
sjå på, undersøkje
;
fokusere på
;
handsame
rapporten tek føre seg økonomi og ressursar
;
i dette kapittelet skal eg ta føre meg det teoretiske utgangspunktet
;
vi kan ikkje ta føre oss heile området på ein gong
ta seg føre
gå i gang med (noko)
vere føre var
ta
forholdsreglar
;
førebu seg
;
vere forsiktig
det er viktig å vere føre var
;
denne gongen er dei føre var
Artikkelside
forsvare
forsvara
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
‘svare for’
;
norrønt
svara fyrir
Tyding og bruk
tale
eller
verke til stønad for, ta i forsvar,
stø
(
4
IV
, 3)
;
rettferdiggjere, hevde som
rett
(
2
II
, 3)
Døme
forsvare meiningane sine
;
forsvare ei doktoravhandling
;
forsvare ein tiltalt i retten
;
slikt kan ikkje forsvarast
;
forsvare seg mot skuldingar
verje med våpenmakt
Døme
byen er vanskeleg å forsvare
;
forsvare landet sitt
hevde
(
1
I
, 3)
Døme
boksaren forsvarte tittelen sin
;
forsvare dei norske fargane
;
forsvare plassen sin i parlamentet
Artikkelside