Bokmålsordboka
forekomme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forekomme | forekommer | forekom | har forekommet | forekom! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forekommen + substantivforekommet + substantiv | forekommet + substantiv | den/det forekomne + substantiv | forekomne + substantiv | forekommende |
Opphav
jamfør norrønt koma fyrir ‘synes’, påvirket av lavtysk vorkomen ‘komme fram’Betydning og bruk
- hende, inntreffe
Eksempel
- det forekommer ofte;
- det kan forekomme;
- slikt bør ikke forekomme
- eksistere, finnes
Eksempel
- alkohol forekommer ikke der i huset
- være i ens bevissthet eller minne
Eksempel
- det forekommer meg at jeg har sett henne før