Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

forstå

verb

Opphav

norrønt fyrirstanda, forstanda; fra lavtysk opprinnelig ‘stå foran noe (for å undersøke det)'

Betydning og bruk

oppfatte (2), skjønne (1);
kunne (1)
Eksempel
- forstå sammenhengen;
- han forsto ikke hva du sa;
- forstår du hva jeg mener?
- forstå hva det dreier seg om;
- forstå det den som kan;
- forstår du gresk?
komme overens med, sympatisere med
Eksempel
- forstå motparten;
- jeg forstår deg

Faste uttrykk

forstå seg på
ha forstand på, være flink til
han forstår seg på kunst
la en forstå
(indirekte) gjøre en oppmerksom på
de kongelige lot dem forstå at audiensen var over

Artikkelside

rasjonale

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

saklig og fornuftig grunnlag for en oppfatning, avgjørelse eller lignende

Eksempel

de forstod ikke rasjonalet bak beslutningen

Artikkelside

plutselig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

som hender brått og uventet

Eksempel

et plutselig innfall

brukt som adverb:
- plutselig forstod jeg det

Artikkelside

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Betydning og bruk

hel, uten unntak;
i fullt omfang
Eksempel
- bruke all fritiden sin på idrett;
- få alt høyet i hus;
- få med alle foreldrene;
- det er tydelig for all verden;
- spise opp all maten;
- i all framtid;
- i all evighet;
- all slags folk;
- han forstod ikke alt de sa;
- hun har vært konservativ all sin tid;
- i alle fall
i (altfor) stor mengde
Eksempel
- være lei av alt bråket;
- hvorfor alt dette oppstyret?
- la oss slippe all denne sytinga
størst mulig, største
Eksempel
- med all mulig velvilje;
- i all hast;
- det er all grunn til bekymring
hva som helst;
enhver form for
Eksempel
- all mat er ikke like god;
- alle ting fikk større betydning;
- alt håp er ute;
- det går over all forstand
hver eneste;
hver og en
Eksempel
- ikke alle dager er like;
- alle mann på dekk!
- slik har det vært gjort i alle år;
- det er på alle måter et godt tilbud;
- se en sak fra alle sider
- brukt som substantiv:
  alle og enhver;
  alles øyne hvilte på henne;
  alle må registrere seg
brukt som substantiv i nøytrum entall: allting (2;
det hele;
det eneste
Eksempel
- alt er ikke sagt i denne saken;
- alt var bedre før;
- ikke for alt i verden!
- alt vel!
- alt i orden;
- alt eller ingenting;
- det rareste av alt;
- være med på alt som er gøy;
- musikken betyr alt for ham;
- det var alt for i dag;
- alt som var igjen
brukt foran relativsetning: så mye som
Eksempel
- vi sprang alt det vi orket;
- de gjorde alt de kunne

Faste uttrykk

all PR er god PR
all (offentlig) oppmerksomhet er bra
all sin dag
all sin tid;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
all ting
det hele;
alt mulig;
jamfør allting (2
han styrer med all ting her;
all ting ble bedre etterpå;
da kan all ting skje
alle sammen
mest om personer: alle (av et visst antall)
alle sammen møtte opp;
kjære alle sammen!
alle var der
bestemte (kjente) personer som en venter skal være til stede ved en begivenhet, møtte opp
alt annet enn
slett ikke
hun var alt annet enn blid
alt etter
i samsvar med;
avhengig av
alt etter forholdene;
det er alt etter som en tar det
alt i alt
i det store og hele;
til sammen
alt i alt kan vi være godt fornøyd;
alt i alt var det en fortjent seier
alt mellom himmel og jord
alt mulig
alt sammen
det hele;
det som skal regnes med
du får alt sammen for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle mennesker en kan tenke seg (i et bestemt område, ved en bestemt hendelse)
feie all tvil til side
overbevise alle
framfor alt
mer enn noe annet;
først og fremst
i all enkelhet
på en enkel måte;
uten noe ekstra
i all korthet
helt kort (sagt)
planen går i all korthet ut på følgende:…
i alle måter
på alle vis
ha det godt i alle måter
i alt
til sammen;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kommer til alt
etter at alt er sagt og gjort
over all forventning
svært bra
over alle hauger
langt borte;
langt av sted
på alle fire
på kne og hender
krabbe på alle fire
til all lykke
som vel var;
heldigvis
til all lykke ble ingen alvorlig skadet
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
én for alle og alle for én
slik at hver enkelt har fullt ansvar
én gang for alle
slik at en ikke behøver å gjenta det
nå har jeg sagt det én gang for alle;
betale én gang for alle

Artikkelside

finne 4

verb

Opphav

norrønt finna

Betydning og bruk

komme over, treffe på, oppdage
Eksempel
- finne en skatt;
- finne igjen noe en har mistet;
- finne noen død;
- finne noen hjemme;
- finne veien
oppnå (1)
Eksempel
- finne formen;
- finne trøst
komme fram til, tenke ut, utlede
Eksempel
- finne ut av noe;
- finne en løsning;
- finne fram til folk;
- finne fram til løsninger
synes (2), vurdere
Eksempel
- finne noe mistenkelig;
- finne tiden moden;
- finne noen skyldig;
- finne grunn til

Faste uttrykk

finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
finne hverandre
- bli et par
- bli enige;
  ha felles syn i en sak
finne opp
tenke ut noe nytt eller lage noe for første gang
ungene fant på ord som ingen andre forstod;
Anders Celsius fant opp temperaturskalaen celsius
finne på
komme på;
tenke ut;
pønske ut
vi vet aldri hva noen kan finne på
finne seg i
godta (idet en resignerer)
dette finner jeg meg ikke i
finne seg selv
bli klar over hvem en er og hva en vil
finne seg til rette
tilpasse seg
de hjelper barna med å finne seg til rette
finne sted
foregå
hendelsen fant sted tirsdag kveld
finne ut
bli klar over
finne ut hva som er i veien;
vi fant ut at dette var det rette tidspunkt
ikke ha funnet opp kruttet
være dum eller godtroende

Artikkelside

late 1

verb

Opphav

norrønt láta, beslektet med lat; samme opprinnelse som la (

Betydning og bruk

gi skinn av;
gi seg ut for å være;
simulere (1)
Eksempel
- late som en ikke hører;
- late som ingenting;
- vi bare later som;
- de lot som de forstod hva hun mente
sette i en tilstand;
ha opp eller igjen
Eksempel
- lat meg i fred!
- kan du late igjen døra etter deg?
gi fra seg;
avhende
Eksempel
- de har latt etter seg en formue
tape (2, 1), miste (1)
Eksempel
- late livet
ytre seg;
uttale seg
Eksempel
- late ille over noe

Faste uttrykk

late noen i stikken
rømme fra eller svikte noen i nød
late til
gi inntrykk av;
se ut til
han later til å være flink;
det later til å virke;
det lot til at han var fornærmet;
hun har latt til å like seg
late vannet
tisse, urinere

Artikkelside

kaudervelsk 2

adjektiv

Opphav

av tysk Kauderwelsch, av sørtysk Kauer, navn på byen Chur i Sveits, trolig sammenblanding med kaudern ‘pludre’; sisteleddet samme opphav som velsk (

Betydning og bruk

sammenblandet eller uforståelig språk

Eksempel

de forstod ikke så mye av den kaudervelske plapringen

Artikkelside

finne opp

Betydning og bruk

tenke ut noe nytt eller lage noe for første gang;

Se: finne

Eksempel

ungene fant på ord som ingen andre forstod;
Anders Celsius fant opp temperaturskalaen celsius

Artikkelside

humor

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og engelsk; fra latin humor ‘væske’

Betydning og bruk

tilbøyelighet til å oppfatte (og uttrykke) det morsomme i en situasjon;
sans for det komiske
Eksempel
- være blottet for humor;
- han har barnslig humor;
- hun mangler humor
ytring, framstilling eller lignende som er preget av humoristisk sans;
komiske trekk
Eksempel
- publikum forstod ikke humoren i stykket;
- boka er preget av frodig humor

Faste uttrykk

svart humor
pessimistisk, grotesk humor

Artikkelside

verdsette

verb

Opphav

av verd (

Betydning og bruk

vurdere;
taksere
Eksempel
- huset er verdsatt til en halv million;
- verdsette noe for høyt, lavt;
- verdsette sin egen innsats for lavt
vurdere;
sette pris på
Eksempel
- en innsats som publikum forstod å verdsette;
- en egenskap som mange verdsetter høyt

Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

forstå

verb

Opphav

norrønt fyrirstanda, forstanda; frå lågtysk opphavleg ‘stå framfor(for å granske)'

Tyding og bruk

skjøne, oppfatte, fatte;
kunne (2, 1)
Døme
- forstå kva som blir sagt;
- utsegna må forståast slik;
- eg forstod det slik på han at han skulle kome;
- det forstår seg;
- forstår du tyrkisk?
kunne setje seg inn i stoda til;
ha toleranse og sympati for
Døme
- eg forstår deg så vel;
- forstå motparten

Faste uttrykk

forstå seg på
vere flink til, kunne
du forstår deg på kunst

Artikkelside

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Tyding og bruk

heil, utan unntak;
i fullt omfang
Døme
- bruke all fritida til idrett;
- få alt høyet i hus;
- få med alle foreldra;
- det er tydeleg for all verda;
- ete opp all maten;
- i all framtid;
- all slags folk;
- han forstod ikkje alt dei sa;
- ho har vore konservativ i all si tid
i (altfor) stor mengd
Døme
- vere lei av alt bråket;
- kvifor alt dette oppstyret?
- lat oss sleppe all denne sytinga
størst mogleg, største
Døme
- med all mogleg velvilje;
- i all hast;
- det er all grunn til å nekte
kva som helst;
kvar einaste form for
Døme
- all mat er ikkje like god;
- alle ting – allting;
- all von er ute;
- det går over all forstand;
- over all forventing
kvar einaste;
kvar og ein
Døme
- ein gong for alle;
- ikkje alle dagar er like;
- alle mann på dekk!
- slik har det vore gjort i alle år;
- det er eit godt tilbod på alle måtar;
- sjå ei sak frå alle sider
- brukt som substantiv
  alle må registrere seg;
  alle var der
slutt (2, forbi
Døme
- dagen er all
brukt som substantiv i nøytrum eintal: allting (2;
det heile;
det einaste
Døme
- alt er ikkje sagt i denne saka;
- alt var betre før;
- ikkje for alt i verda!
- alt vel!
- alt i orden;
- alt eller ingenting;
- det raraste av alt;
- vere med på alt som er gøy;
- fotballen er alt for henne;
- det var alt for i dag;
- alt som var igjen
- kollektivt om folk
  alt som kan krype og gå
brukt framfor relativsetning: så mykje som
Døme
- vi sprang alt det vi orka;
- dei gjorde alt dei kunne

Faste uttrykk

all igjennom
heilt ut;
heilt igjennom
bli kald all igjennom
all PR er god PR
all (offentleg) merksemd er bra
all sin dag
all si tid;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
all ting
det heile;
alt mogleg; jamfør allting (2
han styrer med all ting her;
all ting vart slik som dei ønskte seg;
da kan all ting skje
alle saman
mest om personar: alle (av eit visst tal);
dei som er rekna med
dei kom, alle saman;
kjære alle saman!
alle slag
så mange eller fleire sortar enn ventande;
all slags
alle slag varer å sjå på
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
alt i alt
i det store og heile;
til saman
alt i alt kan vi vere godt nøgde;
alt i alt var det ein fortent siger
alt mellom himmel og jord
alt mogleg
alt saman
det heile;
det som skal reknast med
du får alt saman for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
feie all tvil til side
overtyde alle
framfor alt
meir enn noko anna;
først og fremst
i all æve
for alltid
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i alt
til saman;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kjem til alt
etter at alt er sagt og gjort
over alle haugar
langt borte;
langt av stad
på alle fire
på kne og hender
krype på alle fire
til all lykke
som vel var;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
éin for alle og alle for éin
slik at kvar enkelt har fullt ansvar
éin gong for alle
slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
seie det éin gong for alle;
betale éin gong for alle

Artikkelside

late 1

lata

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt láta, samanheng med lat; same opphav som la (

Tyding og bruk

te seg som;
gje seg ut for å vere;
låst
Døme
- late som ein ikkje høyrer;
- lat som ingenting!
- vi berre lèt som;
- eg lét som eg forstod kva ho meinte
setje i ei viss stode;
ha opp eller att
Døme
- late opp glaset;
- lat meg i fred!
gje frå seg;
avhende, leive (2
Døme
- late frå seg garden;
- dei har late etter seg ein formue
tape (2, 1), miste (1)
Døme
- late livet
ytre seg;
uttale seg
Døme
- late ille over noko

Faste uttrykk

late nokon i stikken
rømme frå eller svikte nokon i naud
late til
gje inntrykk av;
sjå ut til
han lèt til å vere dyktig i jobben;
ho har late til å like seg godt der
late vatnet
tisse, urinere

Artikkelside

utan 1

subjunksjon

Tyding og bruk

innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår;
med mindre, viss ikkje
Døme
- eg reiser ikkje utan du blir med;
- det var ikkje dans i bygda utan ho møtte opp som den fyrste
innleier ei leddsetning som uttrykkjer vedgåing;
sjølv om ikkje, enda ikkje
Døme
- mange har blitt sjuke utan vi har oppdaga det;
- ho høyrde kva han sa utan ho forstod kva han meinte

Faste uttrykk

utan at
innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår;
dersom ikkje, med mindre
eg reiser ikkje utan at du blir med;
arbeidet er solid utan at det er særleg spennande

Artikkelside

ikkje det grann / ikkje eit grann

Tyding og bruk

ikkje noko;

Sjå: grann

Døme

det hjelpte ikkje det grann;
han forstod ikkje eit grann av dette

Artikkelside

gjere

gjera

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gera, gøra

Tyding og bruk

framkalle, få til;
arbeide (til), lage, produsere, skape
Døme
- gjere eit vers;
- stolar og bord er gjorde av tre;
- dei har gjort ein god jobb;
- det er godt gjort;
- øving gjer meister;
- gjere opp varme;
- gjere ein tabbe;
- gjere ein dårleg figur;
- gjere eit godt inntrykk;
- gjere det godt;
- gjere ende på noko;
- gjere seg opp ei meining om noko;
- desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar;
- ho ville gjere det sjølv
setje i verk;
utføre, utrette
Døme
- gjere noko for nokon;
- gjere nokon ei teneste;
- gjere godt arbeid;
- gjere ei reise;
- gjere eit forsøk;
- gjere leksene;
- gjere opp rekneskapen;
- gjere sitt beste;
- gjere seg umak med noko;
- gjere krav på noko;
- gjere bruk av noko;
- kva skal ein gjere med det?
- gjort er gjort;
- lettare sagt enn gjort
drive med;
sysle med
Døme
- ha mykje å gjere;
- ikkje ha noko anna å gjere;
- kva gjer du for tida?
få til å bli
Døme
- gjere det lettare for komande generasjonar;
- gjere nokon glad;
- dette gjer godt;
- gjere noko godt att;
- gjere seg interessant;
- gjere seg kjend med noko;
- gjere alvor av noko;
- kjærleik gjer blind;
- gjere reint;
- gjere det slutt;
- gjere nokon merksam på noko;
- gjere seg klar;
- gjere seg nytte av noko
bere seg åt;
te seg;
handle
Døme
- gjere nokon imot;
- gjere vel imot nokon;
- det gjer du rett i;
- gjer som eg seier!
ha å seie
Døme
- dette gjer ingen ting frå eller til;
- det gjer sitt;
- kva gjer vel det?
fare over, sjå ferdig
Døme
- gjere Paris på tre dagar
ha eller oppnå (av fart)
Døme
- skipet gjer stor fart
med avføring som underforstått objekt: skite (2
Døme
- gjere på seg;
- gjere i buksa;
- gjere seg ut
brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
Døme
- sit du bra? Ja, det gjer eg;
- drikke gjer han støtt;
- snakke kan de gjere seinare

Faste uttrykk

få med noko/nokon å gjere
- få skjenn eller straff av nokon
  kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
- få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
  eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
gjer så vel
ver så god
gjer vel
brukt for å be om eller oppmode om noko
gjer vel å sende meg boka!
gjer vel og sit!
gjere av
plassere
dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg;
kor har du gjort av pengane?
gjere det av med
- øydeleggje
  den sterke vinden har gjort det av med låven
- drepe
  han ville gjere det av med reven og henta rifla
gjere etter
herme, kopiere
ho lærde ved å sjå på og gjere etter
gjere greie for
klargjere, forklare
dette skal dei gjere greie for
gjere lite av seg
vere anonym
han har gjort lite av seg på Stortinget
gjere med barn
gjere gravid
gjere nokon noko
skade nokon
eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
gjere om
endre
gjere om vedtaket;
gjere om lokala til kontor
gjere opp fisk
sløye fisk
gjere opp for seg
betale det ein skylder
gjere opp med
- få ende på eit (økonomisk) tvistemål
  gjere opp med banken
- hemne seg på
  få tak i han, eg skal gjere opp med han!
- forsone seg med
  gjere opp med fortida
gjere seg noko
bli skadd eller plaga
har ho gjort seg noko?
gjere seg sjølv
vere lett
ingenting gjer seg sjølv
gjere seg til
skape seg;
lage grimasar
dei tok til å smiske og gjere seg til
gjere seg
gjere betre eller venare;
ta seg ut;
setje ein spiss på
litt lauk i sausen gjer seg;
det gjer seg med litt song;
blomane gjer seg der i kroken
gjere som om
te seg som;
låst
han gjorde som om han ikkje forstod
gjere store auge
sperre auga opp av undring
gjere åt
- skade, tyne
- lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)
ha med noko/nokon å gjere
- vere i hopehav med;
  halde på med
  ha mykje med kvarandre å gjere
- kome ved;
  angå
  kva har dette med saka å gjere?
la seg gjere
vere mogleg
han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
mindre kan ikkje gjere det
det er nok;
det greier seg
det var sylv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
om å gjere
viktig
det er lite om å gjere

Artikkelside

håke 2

håka

verb

Tyding og bruk

stå og gape mållaust

Døme

han stod og håka og forstod ingen ting

Artikkelside

invitt

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør invitere

Tyding og bruk

oppmoding, vink

Døme

han forstod ikkje invitten

Artikkelside

gjere som om

Tyding og bruk

te seg som;

låst;

Sjå: gjere

Døme

han gjorde som om han ikkje forstod

Artikkelside

ynde 2

ynda

verb

Opphav

jamfør bokmål, dansk ynde; truleg samanheng med unne eller omlaga av dette under påverknad av I ynde

Tyding og bruk

like særs godt
Døme
- læraren yndar Arne framfor dei andre barna;
- han yndar å snakke om seg sjølv
- i perfektum partisipp:
  ein ynda tilhaldsstad;
  dei mest ynda diktarane våre
refleksivt, i uttrykk:
Døme
- han forstod å ynde seg inn hos sjefen

Faste uttrykk

ynde seg inn hos
prøve å bli likt av (nokon)

Artikkelside

Side 1 av 2

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

forstå

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

rasjonale

Betydning og bruk

Eksempel

plutselig

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

all

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

finne 4IV

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

late 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

kaudervelsk 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

finne opp

Betydning og bruk

Eksempel

humor

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

verdsette

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Nynorskordboka 11 oppslagsord

forstå

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Faste uttrykk

all

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

finne 4

late 1

kaudervelsk 2

late 1

utan 1

håke 2

ynde 2