Avansert søk

130 treff

Bokmålsordboka 67 oppslagsord

forsamling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk, jamfør samle; av foreldet forsamle

Betydning og bruk

  1. valgt myndighet;
    Eksempel
    • lovgivende forsamling;
    • folkevalgt forsamling
  2. samling av folk, særlig til møte
    Eksempel
    • forlate forsamlingen;
    • tale til forsamlingen;
    • forsamlingen med seg;
    • like seg best i små forsamlinger;
    • en taus forsamling;
    • en broket forsamling

senat

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, opprinnelig ‘forsamling av de eldste’, av senex ‘gammel’

Betydning og bruk

  1. rådgivende og regjerende forsamling i det gamle Roma
  2. førstekammeret i flere lands nasjonalforsamling, for eksempel USA og Frankrike
  3. styrende råd i tysk fristad

råd 4

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ráð; av (5

Betydning og bruk

  1. det å diskutere noe og legge en plan;
    Eksempel
    • holde råd;
    • vi tok barna med på råd
  2. forslag til hjelp;
    Eksempel
    • hun gav meg et godt råd;
    • jeg vet ikke om du bør følge hans råd;
    • vi må spørre noen til råds
  3. valgt eller oppnevnt forsamling

Faste uttrykk

  • Kongens råd
    regjeringen

riksdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: møte der representanter for et lands stender drøftet rikets saker
  2. i visse land, for eksempel Sverige og Finland: nasjonalforsamling

Faste uttrykk

  • polsk riksdag
    larmende forsamling

presentere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin, av samme opprinnelse som presens

Betydning og bruk

  1. vise, legge fram
    Eksempel
    • presentere et nytt produkt;
    • presentere en regning for noen
  2. Eksempel
    • teateret skal presentere to Ibsen-stykker
  3. gjøre en person kjent for en annen eller for en forsamling;
    Eksempel
    • hun presenterte mannen sin

Faste uttrykk

  • presentere gevær
    gjøre honnør ved å holde geværet loddrett foran brystkassen med munningen opp
  • presentere seg
    si navnet sitt (når en hilser på fremmede)

polsk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder Polen og polakker

Faste uttrykk

  • polsk riksdag
    larmende forsamling

mandat

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin , av mandare ‘pålegge, gi i oppdrag’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha mandat til å gjøre noe;
    • ha mandat fra styret
  2. arbeidsoppgave, oppdrag
    Eksempel
    • nemnda har fått et vidt mandat
  3. verv som representant i en folkevalgt forsamling;
    plass på Stortinget eller lignende
    Eksempel
    • partiet tapte et mandat ved siste valg;
    • nedlegge mandatet sitt
  4. styring, forvaltning, overhøyhet, særlig over tidligere kolonier

Faste uttrykk

  • bundet mandat
    standpunkt som er avgjort på forhånd
    • møte med bundet mandat

lovgivende

adjektiv

Betydning og bruk

som gir lover;
Eksempel
  • lovgivende forsamling

Faste uttrykk

  • lovgivende makt/myndighet
    rett eller makt til å vedta lover
    • Stortinget har lovgivende myndighet

kapittel

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kapituli, kapitulum, fra latin capitulum, diminutiv av caput ‘hode’; jamfør kapitel

Betydning og bruk

  1. del eller avsnitt i bok, rapport eller lignende, ofte med overskrift
    Eksempel
    • lese første kapittel;
    • boka er delt inn i 13 kapitler
  2. i overført betydning: del av en utvikling, forhold, livsløp eller lignende
    Eksempel
    • begynne et nytt kapittel i livet
  3. forsamling av munker eller prester i et kloster eller en kirke;
    styre for en kirkelig orden

Faste uttrykk

  • et avsluttet/tilbakelagt kapittel
    noe en har gjort seg ferdig med
    • hun regnet saken som et avsluttet kapittel;
    • svake kamper er et tilbakelagt kapittel
  • et kapittel for seg
    noe helt spesielt
    • kraften i stemmen er et kapittel for seg
  • et mørkt kapittel
    en ubehagelig hendelse eller sak
    • et mørkt kapittel i norsk og samisk felles historie;
    • sesongen startet med et mørkt kapittel for klubben
  • et sorgens kapittel
    en tragisk historie fra begynnelse til slutt
    • utviklingen i år har vært et sorgens kapittel

tillitsvotum

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

erklæring vedtatt ved avstemning der en forsamling uttrykker tillit til det sittende styret;
Eksempel
  • be om tillitsvotum

Nynorskordboka 63 oppslagsord

forsamling

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, av forelda forsamle; jamfør samle

Tyding og bruk

  1. vald styresmakt;
    Døme
    • lovgjevande forsamling;
    • folkevald forsamling
  2. folk som er samla, særleg til møte;
    Døme
    • tale til forsamlinga;
    • forlate forsamlinga;
    • få forsamlinga med seg;
    • like seg best i små forsamlingar;
    • ei livleg forsamling;
    • ei brokete forsamling

senat

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av senex ‘gammal’, opphavleg ‘rådet av dei gamle’

Tyding og bruk

  1. høgaste rådgjevande og styrande forsamling i det gamle Roma
  2. førstekammer i nasjonalforsamlinga i fleire land, til dømes USA og Frankrike
  3. styrande råd i tysk fristad

styre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stýri

Tyding og bruk

  1. hjelpemiddel, særleg handtak, til å styre (2, 1) med
    Døme
    • plogstyre;
    • sykkelstyre;
    • sitje ved styret;
    • lyde styretgå, svinge etter som ein svingar styret
  2. det å styre (II,1 og særleg 2);
    måte å styre (II,1 og særleg 2) på;
    Døme
    • hardstyre;
    • sjølvstyre;
    • vanstyre;
    • kongen sat med styret i landet i 20 år;
    • ha demokratisk styre
  3. nemnd, utval, komité, forsamling som styrer noko
    Døme
    • bystyre;
    • kommunestyre;
    • skulestyre;
    • styret for ein bank, eit lag;
    • sitje i styret

råd 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ráð

Tyding og bruk

  1. det å drøfte noko og leggje ein plan;
    Døme
    • halde råd;
    • leiinga tok dei tilsette med på råd
  2. framlegg til hjelp;
    Døme
    • eg vil gjerne gje deg eit godt råd;
    • han er usikker på om han skal følgje rådet hennar;
    • eg må be deg om eit råd;
    • han spurde dei til råds
  3. vald eller oppnemnd forsamling

Faste uttrykk

  • Kongens råd
    regjeringa

riksdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: møte av representantar for stendene i eit land for å drøfte saker som galdt riket
  2. i visse land, til dømes i Sverige og Finland: nasjonalforsamling

Faste uttrykk

  • polsk riksdag
    bråkande forsamling

presentere

presentera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin, samanheng med presens

Tyding og bruk

  1. vise, leggje fram
    Døme
    • presentere eit nytt produkt;
    • dei vart presenterte ei rekning på 1000 kroner
  2. Døme
    • teateret vil presentere to Ibsen-stykke
  3. gjere ein person kjent for ein annan person eller for ei forsamling;
    Døme
    • ho presenterte artistane

Faste uttrykk

  • presentere gevær
    gjere honnør ved å halde geværet loddrett framfor brystkassa med munninga opp
  • presentere seg
    seie namnet sitt (når ein helsar på ein framand)

polsk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld Polen og polakkar

Faste uttrykk

  • polsk riksdag
    bråkande forsamling

mandat

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin , av mandare ‘påleggje, gje i oppdrag’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha mandat til å gjere noko;
    • ha mandat frå styret
  2. arbeidsoppgåve, oppdrag
    Døme
    • nemnda har fått eit vidt mandat
  3. verv som representant i ei folkevald forsamling;
    plass på Stortinget eller liknande
    Døme
    • partiet fekk to nye mandat ved valet
  4. styring, forvalting, overhøgd, særleg over tidlegare koloniar

Faste uttrykk

  • bunde mandat
    standpunkt som er avgjort på førehand
    • dei fekk bunde mandat frå partiet

lyd 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lýðr og ljóðr; same opphav som tysk Leute ‘folk’

Tyding og bruk

  1. samling av menneske;
      • som etterledd i ord som
      • huslyd

Faste uttrykk

  • i lyd og lag
    både heime og borte;
    der folk kjem saman

lovgjevande, lovgivande

adjektiv

Tyding og bruk

som gjev lover;
Døme
  • lovgjevande forsamling

Faste uttrykk

  • lovgjevande makt
    rett eller makt til å vedta lover
    • Stortinget har den lovgjevande makta