Nynorskordboka
introdusere
introdusera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å introduseraå introdusere | introduserer | introduserte | har introdusert | introduser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| introdusert + substantiv | introdusert + substantiv | den/det introduserte + substantiv | introduserte + substantiv | introduserande |
Opphav
av latin introducere ‘føre inn’, av intro- og ducere ‘føre’; jamfør intro-Tyding og bruk
- skaffe innpass;gjere kjend
Døme
- utvikle og introdusere ein heilt ny motor
Døme
- debattleiaren introduserte deltakarane før debatten;
- eg vonar han vil introdusere meg for nokre av venene sine