Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
15 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

ferde 2

verb

Opphav

beslektet med ferd og ferdig

Betydning og bruk

gjøre ferdig, gjøre i stand, refleksivt:
Eksempel
  • ferde seg til
Artikkelside

ferd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ferð; beslektet med fare (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en ferd til det indre av Afrika
  2. Eksempel
    • hun var ærlig og redelig i all sin ferd
  3. med gammel akkusativ etter på:
    Eksempel
    • det er fare på ferde – fare truer;
    • hva er på ferde? – hva har hendt? hva skjer? hva gjelder det?
    • det har vært tyver på ferde;
    • være på ferde – være i aktivitet og gjøre (u)gagn
  4. Eksempel
    • brudeferd, gravferd

Faste uttrykk

  • fare sin siste ferd
    bli ført til graven
Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

ferde 2

ferda

verb

Opphav

av ferd

Tyding og bruk

  1. gjere ferdig, bu (til)
    Døme
    • ferde noko i stand;
    • ferde til mat
  2. Døme
    • ferde gods
  3. Døme
    • ut og ferde

Faste uttrykk

  • ferde seg til
    gjere seg klar (til å fare)
  • ferde ut
    setje opp, arbeide ut (brev, dokument, skriv, lov)
Artikkelside

ferd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ferð; samanheng med fare (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • byferd;
    • granskingsferd;
    • måneferd;
    • gjere ei ferd;
    • lykke på ferda!
  2. Døme
    • gje seg, ta i ferd med – byrje med;
    • reven har vore på ferd(e) – har vore ute, har fare (og gjort gale);
    • kva er på ferde? – kva står på?, kva har hendt?, kva gjeld det?
    • det er fare (el. noko gale) på ferd(e);
    • det er mykje på ferd(e) (til stell) – noko uvanleg (stort, lite, fælt e l)
  3. manér, fakte (1, strek
    Døme
    • hans milde ferd;
    • vere høvisk i all si ferd;
    • kva er dette for ferd(er)!
    • fare med fante-, galne-, gape-, røvar-, toske-, tull-ferd(er)
  4. (dyre)spor
    Døme
    • ferder etter bjørn
  5. Døme
    • brudeferd;
    • gravølsferd
  6. Døme
    • ei ferd med vatn

Faste uttrykk

  • fare siste ferda
    bli ført til grava
  • vere i ferd med
    vere i gang med, drive med, skulle til (å gjere)
Artikkelside

ferde 1

substantiv hokjønn

Opphav

av ferd

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gapferde(r);
    • toskeferde(r);
    • tullferde(r)
  3. Døme
Artikkelside

istilhøve

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • vanskelege istilhøve i Arktis hindra ferda
Artikkelside

sitje ved rattet

Tyding og bruk

køyre (bilen), styre ferda el verksemda;
Sjå: ved
Artikkelside

hans 1

substantiv hankjønn

Opphav

av hanse

Tyding og bruk

påskjøning, traktering, skjenk som ein sjømann gjev kameratane sine til takk for følgjet på første ferda si
Artikkelside

årviss

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som skjer, kjem att, tek seg opp att kvart år
    Døme
    • han legg ut på den årvisse ferda si
  2. Døme
    • ein årviss gard
Artikkelside

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við(r)

Tyding og bruk

  1. særleg om stad: attmed, i nærleiken av, hos, med (2, 1), på
    Døme
    • ute ved kysten;
    • inne ved veggen;
    • slaget ved Kringen;
    • sitje ved sida av kvarandre;
    • setje seg ved bordet;
    • sitje ved bordet;
    • vere til stades ved el. på ei tilstelling;
    • vere tilsett ved el. på ein fabrikk;
    • studere ved universitetet
    • i ymse faste uttrykk:
      • vere nær ved å falle – halde på å falle;
      • vere ved sine fulle fem;
      • feste seg ved noko
  2. (i samkvem) med
    Døme
    • dei var gode ved han;
    • tale ved nokon
    • i samband med
      • det er ikkje noko å gjere ved det
    • knytt til
      • ha noko framandt ved (el. over) seg
  3. om tid: samstundes med
    Døme
    • ved (el. i) totida;
    • ved avreisa;
    • ved fleire høve
  4. om årsak: på grunn av
    Døme
    • hattane vart ombytte ved eit mistak;
    • bli redda ved eit utruleg hell;
    • glede seg ved (el. over) noko
  5. om middel, måte: gjennom, av (2, med (2, 5)
    Døme
    • klare seg ved eiga hjelp;
    • ved hjelp av eigne krefter;
    • få pengane ved å vende seg til banken;
    • idrettslaget møtte ved formannen;
    • artikkelsamlinga er utgjeven ved NN
  6. (trykksterkt) adverb, mest i faste uttrykk:
    Døme
    • leggje ved svarporto;
    • bli ille ved – sjå ille (1, 2);
    • stå ved det ein har sagt – vedkjenne seg

Faste uttrykk

  • røre ved
    ta bort i noko;
    i overført tyding: nemne noko (omstridd)
  • sitje ved rattet
    køyre (bilen), styre ferda el verksemda
  • snakkast, talast ved
    ta seg ein prat
  • ved det gamle
    som vanleg
  • vere ved
    vedgå noko
Artikkelside

usæl

adjektiv

Opphav

norrønt úsæll; same opphav som ussel og samanheng med vesal

Tyding og bruk

  1. Døme
    • usæl mat;
    • usælt vêr;
    • usæle tilstandar;
    • det såg så usælt ut;
    • ei usæl tidend;
    • få ein usæl død – ein brå død, ein udød
  2. Døme
    • den usæle hendinga, ferda, dagen
  3. Døme
    • bli usæl av noko;
    • usæl kjærleik
  4. Døme
    • usæle meg!
    • usæl den som … – m a i eldre bibelmål
Artikkelside

sertifikat

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; sjå sertifisere

Tyding og bruk

skriftleg attest, løyve, oftast ferda ut av ein offentleg institusjon
Døme
  • skipssertifikat;
  • ha sertifikat som flygar;
  • sertifikat for bilførarar heiter no førarkort
Artikkelside
Side 1 av 2