Nynorskordboka
hanse
hansa
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å hansaå hanse | hansar | hansa | har hansa | hans!hansa!hanse! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
hansa + substantiv | hansa + substantiv | den/det hansa + substantiv | hansa + substantiv | hansande |
Opphav
av lågtysk hensen ‘betale avgift for å bli oppteken i eit laug’Tyding og bruk
gje hans (1;
spandere (brennevin) på kameratane om bord på første sjøferda ein gjer