Avansert søk

291 treff

Bokmålsordboka 287 oppslagsord

egen 1

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som egen (2

Betydning og bruk

som står på sitt;
Eksempel
  • være egen og furten;
  • ikke vær så egen!

egen 2, eigen

determinativ

Opphav

norrønt eiginn; opprinnelig perfektum partisipp av eie (2

Betydning og bruk

  1. som (bare) hører til, angår eller skriver seg fra en selv;
    som en selv hører til;
    personlig
    Eksempel
    • mine egne barn;
    • vårt eget land;
    • til eget bruk;
    • det er din egen skyld;
    • gjøre noe på eget ansvar;
    • se noe med sine egne øyne;
    • med fare for eget og andres liv
    • brukt som substantiv
      • holde seg til sine egne;
      • kretse om sitt eget;
      • det er av sine egne en skal ha det
  2. som en har for seg selv;
    Eksempel
    • ha egen inngang;
    • leve i sin egen verden;
    • ha egne oppfatninger;
    • kjøre sitt eget løp;
    • gå sine egne veier
  3. Eksempel
    • ha et eget lag med barn;
    • ha et eget ganglag;
    • ha en egen måte å gjøre ting på

research

substantiv hankjønn

Uttale

riˊsørtsj

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

innsamling av stoff til artikkel, bok eller lignende;
undersøkelse
Eksempel
  • gjøre research;
  • gå i gang med egen research

brenneved

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

trevirke til brensel
Eksempel
  • ha brenneved fra egen skog

oppløfte

verb

Betydning og bruk

  1. heve noe opp i lufta
  2. heve stemmen
    Eksempel
    • jeg våget ikke å oppløfte min egen stemme
  3. heve stemningen, gjøre glad
    • brukt som adjektiv:
      • føle seg oppløftet;
      • en oppløftende preken;
      • et oppløftende resultat

proprium

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin proprius ‘egen’; jamfør proprietær (1

Betydning og bruk

i grammatikk: substantiv som er navn på en enkelt person, et sted eller ting;
Eksempel
  • Bergen er et proprium

proprietær 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin proprius ‘egen’

Betydning og bruk

om eldre forhold: gårdeier som ikke drev gården selv;

proper

adjektiv

Opphav

av fransk propre ‘særmerkt, fin, elegant’; fra latin egentlig ‘egen, særskilt, spesiell’

Betydning og bruk

pen og pyntelig;
grundig, ordentlig;
renslig
Eksempel
  • propert arbeid;
  • propre barn

Faste uttrykk

  • føre en proper neve
    være god til å bokse
  • føre en proper penn
    argumentere i skrift på en fin måte

ingen blir profet i sitt eget land

Betydning og bruk

det er vanskelig å få anerkjennelse på sitt hjemsted eller i sin egen krets;
Se: profet

profet

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt prófeti, prófeta; av gresk prophetes ‘forkynner, sannsiger’

Betydning og bruk

  1. person som står fram som sendebud for en guddommelig makt
  2. talsperson for nye ideer
    Eksempel
    • være profet for en ny livsstil
  3. person som forutsier framtiden;

Faste uttrykk

  • falsk profet
    person som villeder andre bevisst
  • ingen blir profet i sitt eget land
    det er vanskelig å få anerkjennelse på sitt hjemsted eller i sin egen krets

Nynorskordboka 4 oppslagsord

egen

adjektiv

Opphav

same opphav som eigen

Tyding og bruk

som står på sitt;
Døme
  • vere sta og egen

tverr

adjektiv

Opphav

norrønt þverr

Tyding og bruk

  1. som er nokså vinkelrett (i enden)
    Døme
    • båten er tverr bak og spiss framme;
    • den tverre enden på blyanten
  2. som snur eller går nokså vinkelrett til sides;
    Døme
    • ein tverr strekjamfør tverrstrek;
    • ein tverr sving
  3. som er på tverke;
    Døme
    • det går på det tverrepå tverke;
    • ikkje kome av tverre stadenikkje av flekken
  4. Døme
  5. uvillig, egen, vrang(villig), gretten
    Døme
    • vere tverr og vrang å ha med å gjere

trumpen

adjektiv

Tyding og bruk

trump 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg samanheng med trampe (2

Tyding og bruk

  1. stor, tung og stiv skapning
  2. egen og tverr kar