Bokmålsordboka
særegen
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
særegen | særegent | særegne | særegne |
Betydning og bruk
spesiell, særmerkt
Eksempel
- ha en særegen grunn til å gjøre noe;
- det var en særegen stemning i den gamle stua;
- skikken er særegen for distriktet