Bokmålsordboka
proprietær 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en proprietær | proprietæren | proprietærer | proprietærene |
Opphav
gjennom fransk; fra latin proprius ‘egen’Betydning og bruk
om eldre forhold: gårdeier som ikke drev gården selv;