Avansert søk

120 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

drag

substantiv intetkjønn

Opphav

av dra

Betydning og bruk

  1. halende tak;
    strykende bevegelse
    Eksempel
    • ro med lange, seige drag;
    • gjøre noen drag med penselen, fiolinbuen
  2. Eksempel
    • draget på noe
  3. Eksempel
    • trekke pusten i dype drag
  4. Eksempel
    • et nordlig drag i lufta
  5. Eksempel
    • ha et stramt drag om munnen
  6. typisk trekk, karakteristisk detalj
    Eksempel
    • et typisk drag
  7. langstrakt terrengformasjon
  8. Eksempel
    • få et drag over nakken
  9. to stenger med et tverrtre bakerst som forbinder hesteselen med kjøretøy eller redskap

Faste uttrykk

  • ha draget på
    ha tekke på
    • hun hadde draget på jentene
  • i fulle drag
    fullt ut
    • nyte i fulle drag
  • slenge i draget
    være sliten

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Betydning og bruk

  1. leppene og åpningen mellom dem;
    Eksempel
    • ha liten munn;
    • sove med åpen munn;
    • snakke med mat i munnen;
    • få et stramt drag om munnen
  2. munn (1) som taleorgan
    Eksempel
    • hold munn!
    • være grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakket i munnen på hverandre;
    • det ordet vil jeg ikke ta i min munn;
    • munnen står ikke på henne
  3. person som en livnærer
    Eksempel
    • ha mange munner å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • han hevet aldri stemmen eller brukte munn
  • gå fra munn til munn
    bli fortalt fra den ene til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikke forbruke mer enn en har råd til;
    sette tæring etter næring
  • legge ordene i munnen på noen
    påvirke noen til å svare slik en ønsker
  • lese på munnen
    forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
  • leve fra hånd til munn
    leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • slå seg selv på munnen
    motsi seg selv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å tie
  • stor i munnen
    skrytende, brautende
    • han hadde vært litt for stor i munnen før valget
  • ta bladet fra munnen
    snakke rett ut;
    si klart ifra
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    komme noen i forkjøpet med å si noe

kraft 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kraptr, krǫptr; også påvirkning fra tysk

Betydning og bruk

  1. drag i eller press på en gjenstand;
    påvirkning som forårsaker bevegelse eller forandring
    Eksempel
    • elektriske krefter;
    • magnetiske krefter
  2. Eksempel
    • elektrisk kraft
  3. Eksempel
    • ta i av alle krefter;
    • mat og hvile gir nye krefter;
    • ha ungdommens fulle kraft
  4. arbeidsevne, energi, sjelelig styrke
    Eksempel
    • legge all sin kraft i arbeidet;
    • utnytte sine evner og krefter
  5. helse, det å være frisk
  6. driftig, ledende person
    Eksempel
    • hun var en drivende kraft i det lokale kulturlivet;
    • de ledende krefter i partiet
  7. Eksempel
    • la yngre krefter få slippe til
  8. maktfaktor, (skjult) virksomhet
    Eksempel
    • det er sterke krefter i sving for å få vedtaket omgjort
  9. iboende evne, styrke
    Eksempel
    • plantens legende kraft;
    • hennes ord hadde en forunderlig kraft;
    • være fylt av en indre kraft
  10. Eksempel
    • sette ut av kraft

Faste uttrykk

  • i kraft av
    • på grunn av
      • i kraft av kunnskap og erfaring
    • med hjemmel i
      • i kraft av loven
  • komme til krefter
    få igjen helse eller styrke etter sykdom, strabaser eller lignende
    • han trenger hvile for å komme til krefter etter at han lå på sykehus
  • sette i kraft
    sette i verk
  • tre i kraft
    bli gjort gjeldende (fra en dato)
    • loven trer i kraft 1. oktober

myrdrag

substantiv intetkjønn

Opphav

av myr og drag

Betydning og bruk

strekning med myrlende

hal 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • lange hal;
  • få mye fisk i ett hal

munnvik

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

overgang mellom over- og underleppene på hver side av munnen
Eksempel
  • ha et trøtt drag ved munnvikene

klem

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å klemme kinnet sitt inntil en annens kinn som kjærtegn
    Eksempel
    • gi en god klem;
    • få en klem
  2. Eksempel
    • ha klem for brystet
  3. Eksempel
    • klem på noe
  4. liten åpning;

Faste uttrykk

  • på klem
    om dør, vindu eller lignende: litt åpen;
    på gløtt
    • døra stod på klem

kvinnfolk

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kvennfolk

Betydning og bruk

kvinne, kvinnemenneske
Eksempel
  • mannfolk og kvinnfolk;
  • kvinnfolkene styrte og stelte ute på kjøkkenet;
  • kapre et kvinnfolk på byen;
  • ha drag på kvinnfolka;
  • ha seg kvinnfolk

etterklang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. svakere klang (1) etter en sterkere;
    Eksempel
    • etterklangen i klokka;
    • lytte til etterklangen i konsertsalen
  2. i overført betydning: drag fra noe som har vært
    Eksempel
    • en etterklang fra pietismen;
    • etterklangen fra opplevelsen satt i lenge

slenge i draget

Betydning og bruk

være sliten;
Se: drag

Nynorskordboka 90 oppslagsord

drag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dra

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit drag på aksla;
    • eit drag med aksla;
    • gjere nokre drag med penselen;
    • gjere nokre drag med bogen
  2. lag til å arbeide;
    Døme
    • ikkje ha rette draget
  3. Døme
    • kjenne drag mot noko;
    • kjenne drag mot nokon
  4. Døme
    • eit drag av pipa
  5. Døme
    • kome i draget
  6. kald luftstraum, trekk (2
    Døme
    • drag frå døra
  7. roleg rørsle, strøyming (1
    Døme
    • drag i vatnet;
    • drag i lufta
  8. Døme
    • i grove eller store drag
  9. side, (karakteristisk) detalj, eigenskap, særsvip
    Døme
    • eit typisk drag;
    • eldre drag i målet
  10. langvoren terrengformasjon
  11. Døme
    • gje eit drag over nakken;
    • få eit drag over nakken
  12. reiskap til å dra køyretøy eller plog med

Faste uttrykk

  • ha draget på
    ha tekke på
    • han hadde draget på gutane
  • i fulle drag
    fullt, heilt ut
    • nyte i fulle drag

dra, drage

draga

verb

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

  1. trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
    rykkje (til seg)
    Døme
    • dra vogna;
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra gardina for;
    • dra gardina frå;
    • dra garn;
    • dra sei;
    • dra skit inn i stova;
    • dra ut ei tann;
    • dra opp til uvêr;
    • hale og dra;
    • dra attende eit framlegg;
    • dra tilbake ein hær;
    • gardinene var dregne for;
    • dra lodd;
    • dra lut
  2. hale, slepe (noko tungt);
    Døme
    • dra på bagasje
  3. fare lausleg over med handa;
    Døme
    • dra handa over andletet
  4. ta våpen ut av slira (og truge med)
    Døme
    • dra kniven;
    • dra sverdet
  5. Døme
    • dra ein strek;
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • dra samanlikningar
  6. gjere lenger;
  7. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Døme
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet
  8. verke tillokkande (på);
    samle
    Døme
    • byen dreg;
    • dra fulle hus
  9. gjere haltande rørsle
    Døme
    • dra føtene etter seg
  10. Døme
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  11. i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
    Døme
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  12. Døme
    • dra 3 frå 5
  13. suge, trekkje (til seg)
    Døme
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • magneten dreg jernet til seg;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • skoa dreg fukt
  14. vinne, samle
    Døme
    • dra lærdom;
    • dra nytte av;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  15. utleie, rekne (ut)
    Døme
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  16. Døme
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg
  17. Døme
    • dra bort;
    • dra ut;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dra i krigen

Faste uttrykk

  • dra etter seg
    • føre (noko) med seg
    • ha som verknad
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    gjere avstand større
    • dra frå konkurrentane
  • dra i hop
    • i overført tyding: semjast, samarbeide
      • dei dreg godt i hop
    • samle; skye over
  • dra i langdrag
    vare lenge
    • saka drog i langdrag
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra innpå
    gjere avstand mindre
    • dra innpå hovudfeltet
  • dra inn
    • blande inn (moment til dømes)
    • oppheve, avskipe, beslagleggje
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra over
    skye over
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
  • dra på åra
  • dra på
    skunde seg
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    • gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    • kome seg, friskne
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra seg
    • dovne seg
      • han låg og drog seg
    • auke, vekse
  • dra sin siste sukk
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra til
    • slå (nokon), gje eit slag
      • han drog til henne
    • stramme
      • ho drog til tauet
  • dra ut
    • vare lenge
    • hale ut
      • dra ut tida
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tene på
    • ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk
  • liggje og dra seg
    late seg
    • dei låg og drog seg til lunsj

-per

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet Per, jamfør Per

Tyding og bruk

etterledd i substantiv som nemner eit typisk drag ved ein person;

oskeblond

adjektiv

Tyding og bruk

blond (1) med eit gråleg drag
Døme
  • ho har farga håret oskeblondt

kraft 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kraptr, krǫptr; òg innverknad frå tysk

Tyding og bruk

  1. drag eller press på masse (2);
    påverknad som er årsak til endring
    Døme
    • magnetiske krefter
  2. Døme
    • elektrisk kraft
  3. Døme
    • samle krefter;
    • i si fulle kraft
  4. helse (1, 1), det å vere frisk
  5. i overført tyding: drivande, tiltøk, leiande person
    Døme
    • ei lokal kraft i kulturlivet;
    • leiande krefter
  6. Døme
    • sleppe til yngre krefter
  7. (løynd) faktor eller omstende som formar eller påverkar ei sak
    Døme
    • sterke krefter jobbar for å torpedere bruplanane
  8. overnaturleg evne, styrke
    Døme
    • ei hemmeleg kraft;
    • fylt av Guds kraft
  9. i lovmål: rettsverknad
    Døme
    • lov med tilbakeverkande kraft

Faste uttrykk

  • i kraft av
    • på grunn av;
      takk vere
      • i kraft av kvalitet og kompetanse
    • med heimel i
      • i kraft av lova
  • kome til krefter
    få igjen helse eller styrke etter sjukdom, strabasar og liknande
    • ho var på eit rehabiliteringssenter for å kome til krefter igjen
  • setje i kraft
    setje i verk
  • setje ut av kraft
    oppheve
  • tre i kraft
    ta til å gjelde, bli sett i verk

nykk 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av nykke (2

Tyding og bruk

plutselig rykk (1);
drag, napp
Døme
  • ho kjente nykken i snøret;
  • gjere ein nykk med hovudet

ordlære

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bolk i ein grammatikk som syner allmenne drag ved ordtilfanget, bøying av orda, ordlaging og liknande i eit språk

ordklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

i grammatikk: gruppe av ord med same slags bøying, sams syntaktisk funksjon og ofte visse sams drag i tydinga
Døme
  • ordklasser som substantiv, adjektiv og verb

markant

adjektiv

Opphav

frå fransk; jamfør markere

Tyding og bruk

som merkjer seg tydeleg ut;
Døme
  • eit markant standpunkt;
  • ein markant personlegdom;
  • peike på markante drag i utviklinga

myrdrag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av myr og drag

Tyding og bruk

strekning med myrlende