Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
24 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

dominere

verb

Opphav

av latin dominari, av dominus ‘herre’

Betydning og bruk

  1. være herre over, rå over, beherske
    Eksempel
    • dominere sine omgivelser;
    • hjemmelaget dominerte på midtbanen
  2. gjøre seg (for mye) gjeldende (i)
    Eksempel
    • dominere samtalen;
    • norske varer dominerer på markedet;
    • katedralen dominerer landskapet
Artikkelside

spille førstefiolin

Betydning og bruk

dominere, være ledende;
Eksempel
  • i denne retten er det råvarene som spiller førstefiolin
Artikkelside

førstefiolin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ledende fiolinstemme i et ensemble

Faste uttrykk

  • spille førstefiolin
    dominere, være ledende
    • i denne retten er det råvarene som spiller førstefiolin
Artikkelside

herje

verb

Opphav

norrønt herja, av hær, opprinnelig ‘fare fram som en hær’

Betydning og bruk

  1. forårsake ødeleggelse eller skade;
    rasere
    Eksempel
    • fienden herjet landet;
    • en ungdomsgjeng herjet og ødela i sentrum i natt;
    • stormen har herjet langs kysten;
    • gården ble herjet av brann;
    • influensa og forkjølelse herjer
  2. behandle uvørent;
    dominere
    Eksempel
    • ungene herjet oppe på loftet;
    • du må ikke herje slik med lekene dine;
    • de herjer med konkurrentene
Artikkelside

hersketeknikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

framgangsmåte for å beholde makt over eller dominere noen
Eksempel
  • ledere med sterkt maktbehov bruker ofte hersketeknikker;
  • latterliggjøring er en hersketeknikk
Artikkelside

herske

verb

Opphav

av lavtysk herschen; beslektet med herre (1

Betydning og bruk

  1. utøve makt;
    rå (5, 1), regjere, styre
    Eksempel
    • romerne hersket over et stort rike
    • brukt som adjektiv
      • de herskende klasser
  2. være rådende, være til stede, dominere
    Eksempel
    • det hersket ro og orden i byen
    • brukt som adjektiv
      • den herskende vindretningen på stedet
Artikkelside

trone 2

verb

Betydning og bruk

sitte og ruve, dominere
Eksempel
  • han tronet ved enden av bordet;
  • fjellet troner over dalen
Artikkelside

subjektivisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i filosofi: lære som hevder at all erkjennelse er subjektiv
  2. det å være tilbøyelig til å la personlig oppfatning dominere
Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

  1. motsatt liten;
    svær, av betydelig omfang
    Eksempel
    • en stor flokk, familie;
    • gjøre store øyne – av forundring, redsel og lignende;
    • et stort hjerte – godt, varmt;
    • et stort smil – bredt;
    • de største landene i verden;
    • i de større kommunene – temmelig store;
    • en stor by;
    • være stor for alderen;
    • vokse seg stor og sterk;
    • store hus
    • som substantiv:
  2. Eksempel
    • gjøre noen en stor tjeneste;
    • subst: kjøpe inn i stort;
    • i stor målestokk;
    • en større lekkasje – temmelig stor;
    • stor forskjell;
    • en stor del av innbyggerne;
    • tjene store penger;
    • Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
    • en stor bedrift
    • viktig, vesentlig
      • bruke store ord – sterke;
      • (ikke) ha store tanker om noe(n) – høye;
      • med største fornøyelse;
      • en stor glede, sorg;
      • arbeide for større rettferdighet;
      • i store trekk;
      • trekke opp de store linjene;
      • en stor dag;
      • det store spørsmål er...;
      • tidens store politiske spørsmål
    • som adverb:
      • dominere stort;
      • glede seg stort over, til noe
    • ved angivelse av beløp, mål, vekt:
      • hvor stor ble fangsten?
      • huset er 104 m2 stort;
      • et beløp, stort kr 45 000,-
    • med nektelse:
      • han kan ikke være stort over 20 år;
      • ikke se stort annet enn svarte skogen;
      • ikke spise stort;
      • det var ikke (noe) større med snø
  3. i musikk:
  4. som har høy (sosial) stilling
    Eksempel
    • han er blitt en stor mann
    • berømt, dyktig
      • en av våre største skuespillere;
      • det blir nok noe stort av henne;
      • en stor vitenskapsmann, forfatter, idrettsmann
  5. Eksempel
    • holde en stor middag, et stort selskap;
    • (ikke) være stort vant
    • ikke smålig
      • være stor nok til å innrømme en feil;
      • se stort på det
    • ordentlig, riktig
      • du er en stor tosk, en stor unge
    • full, hel (1
      • i det store og hele;
      • det store tomrom;
      • den store kjærligheten
    • god
      • du store Gud, kineser, min

Faste uttrykk

  • store og små
    voksne og barn
  • store oktav
    oktaven over kontraoktav
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord
  • være stor på det
    være kry, overlegen
Artikkelside

driftsliv

substantiv intetkjønn

Opphav

av drift

Betydning og bruk

den delen av livet som er styrt av de medfødte driftene;
Eksempel
  • det menneskelige driftslivet;
  • la driftslivet dominere over fornuften og viljen
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

dominere

dominera

verb

Opphav

av latin dominari, av dominus ‘herre’

Tyding og bruk

  1. vere herre over, rå over;
    vere særleg framståande, ha overtak eller overvekt
    Døme
    • stormakta dominerer over grannelanda
  2. gjere seg (for mykje) gjeldande
    Døme
    • bygget dominerer i landskapet;
    • norske varer dominerer på marknaden
Artikkelside

spele førstefiolin

Tyding og bruk

vere den førande;
dominere;
Døme
  • partiet spelte ikkje lenger førstefiolin
Artikkelside

rå grunnen

Tyding og bruk

ha den sterkaste posisjonen;
herske, dominere;
Sjå: grunn
Døme
  • tradisjonelt er det husdyrhald som har rådd grunnen i området
Artikkelside

førstefiolin, fyrstefiolin

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

leiande fiolinrøyst i ensemble

Faste uttrykk

  • spele førstefiolin
    vere den førande;
    dominere
    • partiet spelte ikkje lenger førstefiolin
Artikkelside

hersketeknikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

framgangsmåte for å halde fram med å ha makt over eller dominere nokon
Døme
  • politikarar som bruker hersketeknikkar i debattar;
  • å framstille seg som eit offer kan vere ein hersketeknikk
Artikkelside

herske

herska

verb

Opphav

av lågtysk herschen; samanheng med herre (1

Tyding og bruk

  1. øve makt;
    rå (6, 1), regjere, styre
    Døme
    • Napoleon herska over store delar av Europa
    • brukt som adjektiv
      • den herskande klassa i samfunnet
  2. vere rådande, vere til stades, dominere
    Døme
    • det skal herske rettferd i samfunnet
    • brukt som adjektiv
      • den herskande ideologien i samfunnet
Artikkelside

herje

herja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt herja; samanheng med hær

Tyding og bruk

  1. valde øydelegging eller skade;
    rasere
    Døme
    • fiendar herjar landet;
    • udyr har herja i buskapen;
    • stormen herja langs kysten;
    • naud og sjukdom har herja blant folk
  2. fare uvørde fram;
    dominere
    Døme
    • drive og herje med noko;
    • laget herja med motstandarane
  3. vere grisk
    Døme
    • herje etter å få alt
Artikkelside

dominerande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av dominere

Tyding og bruk

  1. som gjer seg mest gjeldande;
    Døme
    • ein dominerande leiar;
    • vere dominerande i gruppa
  2. Døme
    • dominerande drag;
    • ha ein dominerande plass
  3. om arveanlegg: dominant (2, 2)
    Døme
    • dominerande gen
Artikkelside

tyrannisere

tyrannisera

verb

Tyding og bruk

dominere hardhendt over, behandle brutalt, herse med, (under)kue
Døme
  • tyrannisere heile familien;
  • ikkje la deg tyrannisere av den råtassen
Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

  1. som tek mykje plass eller rom;
    diger, dryg, svær, motsett liten
    Døme
    • ei stor bygd;
    • store hus;
    • vekse seg stor og sterk;
    • vere stor for alderen;
    • ein stor flokk, familie
    • som uttrykk for redsle eller undring:
      • gjere store auge
    • brei
      • eit stort smil
    • god, varm
      • ha eit stort hjarte
    • i musikk:
      • den store oktaven – oktaven nedanfor den vesle oktaven
  2. som gjer mykje av seg;
    Døme
    • ei stor verksemd;
    • Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
    • tene store pengar;
    • ein stor del av folket;
    • stor skilnad;
    • gjere stor skade;
    • i stor målestokk;
    • selje, kjøpe i stort;
    • gjere nokon ei stor teneste
    • vesentleg, viktig
      • eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
      • det store spørsmålet er ...;
      • dra opp dei store linjene;
      • i store drag;
      • ei stor glede, sorg
    • høg (2
      • (ikkje) ha store tankar om noko(n)
    • sterk
      • bruke store ord
    • ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
      • kor stor vart fangsten?
      • huset er 104 m2 stort
    • som adverb
      • glede seg stort over, til noko;
      • dominere stort
    • med nekting
      • ikkje ete stort;
      • ikkje sjå stort anna enn bilar på turen;
      • ho kan ikkje vere stort over 20 år
    • i komparativ
      • arbeide for større rettferd
    • absolutt komparativ: heller dryg
      • ein større lekkasje;
      • det var ikkje noko større med snø
    • i superlativ
      • med største glede
  3. som har høg (sosial) stilling
    Døme
    • vere ein stor mann i kommunen
    • dugande, vidkjend
      • ho har vorte ein stor forskar;
      • ein stor vitskapsmann, forfattar, idrettsmann;
      • det blir nok noko stort av henne
    • ovmodig
      • bli, vere stor på det
  4. Døme
    • (ikkje) vere stort van;
    • halde ein stor middag, eit stort selskap
    • ikkje småleg
      • vere stor nok til å vedgå ein feil;
      • sjå stort på det
    • ordentleg, retteleg
      • du er ein stor tosk, ein stor unge
    • full, heil (1
      • den store kjærleiken
    • fullstendig
      • det store tomrommet
    • i utrop:
      • du store Gud, kinesar, min!

Faste uttrykk

  • i det store og heile
    jamt over, generelt
  • store og små
    vaksne og barn
  • vere stor i kjeften
    òg: bruke sterke ord, vere sleivet i kjeften, skrøyten
Artikkelside
Side 1 av 2