Bokmålsordboka
dominans
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dominans | dominansen | dominanser | dominansene |
Uttale
dominanˊs; dominanˊgsOpphav
fra nylatin; av dominereBetydning og bruk
- det å dominere (1);overtak
Eksempel
- russisk dominans i langrennssporet
- i biologi: det at et gen eller en egenskap dominerer