Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
14 treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
brems
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
mellomnorsk
brims
;
beslektet
med
brumme
Betydning og bruk
humlelignende insekt med larver som snylter på dyr som for eksempel hester, kyr og reinsdyr
Artikkelside
brems
2
II
substantiv
hankjønn
bremse
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
premese
, av
pramen
‘stanse, trykke’
Betydning og bruk
innretning til å redusere
eller
stoppe farten på hjul, maskin
eller
kjøretøy med
Eksempel
dra i bremsen
;
hydrauliske bremser
;
tråkke inn bremsen
;
bremsene sviktet
i overført betydning: noe som hindrer eller reduserer farten på en utvikling eller en aktivitet
Eksempel
partiet er en brems i arbeidet for miljøet
;
loven har vært en brems for den økonomiske utviklingen
redskap med et bånd til å stramme omkring overleppen på ustyrlige hester
Artikkelside
brems
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
bremse
(
2
II)
Eksempel
gjøre en brå brems
Artikkelside
bremsestrekning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
strekning som et kjøretøy tilbakelegger fra bremsene blir satt på, til kjøretøyet stopper
;
bremselengde
Artikkelside
bremselengde
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
strekning som et kjøretøy tilbakelegger fra bremsene blir satt på, til kjøretøyet stopper
;
bremsestrekning
Artikkelside
virke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
samme opprinnelse som
norrønt
verka
Betydning og bruk
arbeide
Eksempel
virke
som misjonær
;
virke
for en sak
;
hun
virket
lenger enn han som lærer
ha, gjøre virkning
Eksempel
bremsene
virket
ikke
;
medisinen tok til å
virke
ha innvirkning på
ingenting
virker
på henne
;
verdensøkonomien
virker
inn på den nasjonale økonomien
fungere
systemet
virker
godt
se ut, synes å være
Eksempel
virke
yngre enn en er
;
han
virker
arrogant
;
det
virker
lett når du gjør det
;
det
virker
unaturlig
;
hun
virker
lengre enn han
Artikkelside
sette
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
setja
,
egentlig
kausativ av
sitte
Betydning og bruk
anbringe
,
plassere
Eksempel
sette
snarer, garn
;
sette
penger i banken
;
sette
bort et barn
;
sette
en i fengsel
;
sette
opp en plakat
;
sette
hesten på stallen
;
sette
fra seg en pakke
;
sette
maten på bordet
;
sette
skoene i gangen
;
sette
ut yngel
plante
(
2
II)
sette
poteter, kål
skrive
sette
ut rykter
;
sette
noe fast
–
feste
;
sette
noe i avisen
–
rykke inn
;
sette
noe på trykk
;
sette
navnet sitt under noe
føde
(
2
II)
sette
barn til verden
satse
,
risikere
sette
livet inn
;
sette
alle krefter inn
;
sette
alt inn på noe
;
sette
50 kr på en hest
refleksivt
:
sette
seg høye mål
;
fyllinga må få tid til å
sette
seg
–
sige tettere sammen
;
sette
seg til bords
;
sette
seg ned
bringe, føre i en viss stilling, tilstand
eller lignende
Eksempel
sette
skrekk, mot i en
;
sette
barn på en
;
sette
vondt på folk
;
sette
en fast
–
målbinde
;
sette
en på glid
;
sette
fyr på
;
sette
i brann
;
sette
over styr
;
sette
noe i system
;
sette
noe i stand
;
sette
døra på gløtt
drive
(
3
III
, 7)
sette
noen ut av spill
;
sette
sinnene i kok
;
sette
noe igjennom
refleksivt
:
sette
seg i gjeld
lage
,
danne
Eksempel
sette
opp en fornærmet mine
;
sette
trutmunn
;
sette
sjøbein
;
sette
øl, deig
–
lage i stand til gjæring
;
sette
opp et dokument
;
sette
opp et teaterstykke
;
sette
musikk til et dikt
;
sette
flekk på duken
refleksivt
:
det satte seg verk i såret
typografisk: stille sammen typer til ord og linjer
Eksempel
sitatene blir satt i kursiv
;
manuskriptet er ferdig til å
settes
begynne (brått)
Eksempel
sette
på sprang
;
sette
noe ut i livet
;
stormen satte inn for alvor
;
sette
i å le, gråte
;
sette
i gang
styrte
sette
etter en
få til å begynne
sette
opp
–
gjøre motstand
;
sette
folk i arbeid
refleksivt
:
sette
seg opp mot noe(n)
;
sette
seg til motverge
;
sette
seg i bevegelse, i sving
føre, frakte (med båt)
Eksempel
sette
en over sundet
gni
,
stryke
Eksempel
sette
noe inn med olje, tjære
Eksempel
sette
opp en stolpe, et telt, et hus
–
reise, bygge
lede
(
2
II
, 2)
,
føre
(
4
IV)
Eksempel
sette
en inn i noe
;
sette
en på noe
;
sette
en på sporet
hisse
,
pusse
(
1
I)
sette
hunden på en
vurdere
Eksempel
sette
eiendommen til en halv million
;
sette
noe(n) høyt
bestemme
Eksempel
refl:
sette
seg fore
;
sette
noe ut av kraft
;
sette
ut noe
–
utsette
;
sette
en stevne
;
sette
streng straff for noe
;
sette
en frist
slå
(
2
II
, 14)
Eksempel
sette
på strømmen, lyset, bremsene
gi i oppdrag
Eksempel
sette
bort et arbeid
;
sette
de riktige personene på saken
;
sette
noen til en jobb, en oppgave
la tre i funksjon
Eksempel
sette
ned en komité
;
retten, møtet er satt
tenke seg, anta
Eksempel
sett at det gikk galt
Faste uttrykk
sette fast
feste; også: arrestere
sette livet til
miste livet (i ulykke
eller lignende
)
sette over
krysse (elv, sund)
sette pris på
verdsette
sette på ende
snu opp ned på (huset), lage oppstyr
sette på gata
si opp fra husrom
sette på porten
avskjedige
sette seg fast
bli sittende fast
sette seg på noe
også: hindre
sette utenfor
stenge ute fra
Artikkelside
dødmannsknapp
,
daudmannsknapp
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
engelsk
dead man’s grip
Betydning og bruk
sikkerhetsinnretning som kobler inn bremsene eller skrur av motoren hvis føreren sovner, mister bevisstheten eller faller over bord
Artikkelside
Nynorskordboka
6
oppslagsord
bremse
1
I
substantiv
hokjønn
brems
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
premese
, av
pramen
‘stogge, trykkje’
Tyding og bruk
innretning til å minke
eller
stogge farten på eit hjul, ein maskin
eller
eit køyretøy med
Døme
trø inn bremsa
;
kvinande bremser
;
toget sette på bremsene
;
blokkeringsfrie bremser
i overført tyding: noko som seinkar eller stoggar ei utvikling eller ein aktivitet
Døme
skremsla vart ei effektiv bremse for debatten
;
leiinga har vore ei bremse for samarbeidet
reiskap med eit band til å stramme kring overleppa på ustyrlege hestar
Artikkelside
bremsestrekning
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
strekning som eit køyretøy legg bak seg frå bremsene blir sette på, til køyretøyet stoggar
;
bremselengd
Artikkelside
bremselengd
,
bremselengde
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
strekning som eit køyretøy legg bak seg frå bremsene blir sette på, til køyretøyet stoggar
;
bremsestrekning
Artikkelside
verke
1
I
verka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
verka
;
av
verk
(
2
II)
Tyding og bruk
arbeide med og lage til
;
lage
(
3
III)
Døme
verke vadmål
;
verke fisk
–
skjere opp og reinse fisk
arbeide (for)
Døme
verke som misjonær
;
verke for ei sak
ha verknad
Døme
medisinen tok til å verke
ha innverknad (på)
ingenting verkar på han
;
verdsøkonomien verkar på den nasjonale
fungere
bremsene verka ikkje
;
systemet verkar godt
sjå (slik
eller
slik) ut
Døme
det verkar vanskeleg
Artikkelside
setje
,
sette
setja, setta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
setja
;
eigenleg
kausativ til
sitje
Tyding og bruk
plassere (leggje, stelle opp) noko(n) på ein stad
;
flytte
Døme
setje
maten på bordet
;
setje
skoa i gangen
;
setje
kua på båsen
;
setje
på gata
–
seie opp frå husrom
;
setje
på porten
–
gje avskil, seie opp
plante
(
2
II)
setje
poteter, gulrot
;
setje garn, snarer
;
setje
nokon i fengsel
fø
setje
barn til verda
skyte inn
setje
pengar i banken
;
setje
noko på prent
;
setje
noko i avisa
–
få prenta noko i avisa
skrive
setje
namnet sitt under noko
;
setje
alt inn på noko
;
setje
alle krefter inn
satse
,
våge
(
2
II)
setje
50 kr på ein hest
misse
(
1
I)
setje
livet til
få, ha i ei viss stilling, ein viss tilstand
Døme
setje
døra på gløtt
;
setje
huset på ende
–
snu opp ned på, lage oppstyr
;
setje
fyr på
;
setje
ein på glid
;
setje
barn på
–
gjere gravid
;
setje
skrekk, mot i nokon
;
setje
noko igjennom
;
setje
sinna i kok
;
setje
vondt på folk
setje
seg i gjeld
;
setje
i brann
;
setje
over potetene
–
på omnen for å koke dei
;
setje
over styr
danne
(
1
I)
,
lage
(
3
III)
Døme
setje
flekk på duken
;
setje
musikk til eit dikt
;
setje
deig, øl
–
lage i stand til gjæring
;
setje
sjøbein
;
setje
trutmunn
i typografi: stille saman typar til ord og linjer
Døme
manuskriptet kan setjast
;
sitata er sette i kursiv
få i gang, ta til med, byrje, opne
Døme
setje
noko ut i livet
;
setje
folk i arbeid
setje
seg i rørsla, i sving, til motverje
;
setje
seg opp mot noko(n)
;
stormen sette inn for fullt
;
setje
i gang
;
setje
i å gråte, le
krysse
(
1
I)
setje
over elva
;
setje
opp mot
–
gjere motstand, protestere mot (nokon)
;
setje
på sprang
føre frå ein stad til ein annan, skysse (med båt)
Døme
setje
ein i land
;
setje
ein over sundet
gni
,
stryke
Døme
setje
noko inn med olje, tjøre
byggje
(
1
I
, 1)
,
reise
(
2
II)
Døme
setje
opp eit hus, ein mur, ein stolpe
føre
(
4
IV)
,
leie
(
3
III)
,
skikke
(2)
Døme
setje
ein på faret
;
setje
ein inn i noko
;
setje
hunden på ein
gjere eit overslag over, verdsetje
Døme
setje
noko(n) høgt
;
setje
pris på
avtale
(
2
II)
,
fastsetje
Døme
setje
ein frist
;
setje
streng straff for noko
;
setje
noko ut av kraft
slå
(
2
II)
Døme
setje
på bremsene, lyset, straumen
gje i oppdrag, oppgåve
Døme
setje
nokon til ein jobb, ei oppgåve
;
setje
bort eit arbeid
la kome i verksemd
Døme
møtet, retten er sett
nemne, peike ut
setje
ned ei nemnd
i
refleksivt
uttrykk
Døme
ho sette seg (ned)
;
det sette seg verk i såret
;
fyllinga må få tid til å
setje
seg
–
sige tettare saman
;
setje
seg høge mål
;
setje
seg inn i
;
setje
seg imot
;
setje
seg til bords
i faste
uttrykk
med partikkel
Faste uttrykk
set at
med imperativ: i ytring som uttrykkjer noko som mogleg,
eller
som eit vilkår
;
tenk om, enn om
;
i logikk: gjer til vilkår at
set at det gjekk gale
;
set at x er mindre enn 1
setje att
gå ifrå; la bli sitjande att etter skuletida (
på grunn av
forsøming
og liknande
)
setje av
merkje av
setje etter
fare, renne etter (nokon)
setje fast
feste, binde (noko)
;
setje i beit; målbinde
;
òg: arrestere (nokon)
setje fram
bere fram
;
òg: hevde
setje
fram mat, ein påstand
setje i hop
få til å henge saman
;
montere
setje
i hop eit byggjesett
setje inn
plassere under tak
;
i
overført tyding
: bruke, yte
setje
inn sykkelen, alle krefter
setje i
ytre seg med kraft
;
plassere
setje i eit skrik
;
setje
i nokon ei skrøne
setje om
omsetje
(frå eitt språk til eit anna)
setje opp
plassere høgt
;
ordne
, stille opp
setje
opp håret, eit reknestykke
;
setje
opp eit dokument, eit teaterstykke
;
setje
opp eit surt andlet
setje på
velje ut (husdyr) til al, ikkje slakte
;
òg: hisse (nokon) til å gå til åtak på (noko(n)), pusse
setje
på større bøling
setje saman
få til å henge saman
;
samle
setje
saman eit band, ei nemnd
setje seg fast
bli sitjande fast
setje seg føre
etle
seg til, gå inn for
setje seg på
òg: hindre (noko)
setje til
ha i
setje
til meir væske i løysninga
setje utanfor
stengje (nokon) ute frå
setje ut
vente med (noko)
;
òg: spreie
setje
ut rykte
Artikkelside
daudmannsknapp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
engelsk
dead man’s grip
Tyding og bruk
sikringskontakt som gjer at bremsene automatisk skal bli kopla inn om føraren sovnar, vert medvitslaus eller fell over bord
Artikkelside