Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 388 oppslagsord

bort

adverb

Opphav

norrønt burt(u), brott(u), av í (á) braut (brott) ‘i vei’

Betydning og bruk

fra et sted (der noen eller noe er) til et annet sted som ligger lenger unna;
av sted, av gårde;
til forskjell fra ned (1) og opp (1)
Eksempel
- reise bort;
- gå dit bort;
- jeg skal bort i kveld
i en annen retning
Eksempel
- snu, vende seg bort
ute av syne, vekk
Eksempel
- komme bort;
- somle bort noe;
- gå bort og gifte seg
fra én persons eie til en annen person
Eksempel
- auksjonere bort noe;
- låne bort noe;
- bytte bort noe;
- leie bort
om gradvis opphør av noe:
Eksempel
- visne bort;
- tonen døde bort

Faste uttrykk

bort i natta
i hytt og vær;
mengingsløst, galt
bort i staur og vegger
riv ruskende galt
falle bort
ikke gjelde mer; bli borte; dø
gjøre seg bort
prestere dårlig;
skjemme seg ut
gå bort
- besøke andre
- dø
  hun gikk bort etter lengre tids sykdom
gå seg bort
gå seg vill
koke bort
gå i oppløsning;
ikke bli noe av
hele planen kokte bort;
koke bort i ingenting
komme bort i
- røre, snerte
- bli innblandet i
love bort
gjøre lovnad om å gi noe
rive bort
få til å dø
se bort fra
ikke ta hensyn til
se bort fra en regel

Artikkelside

passere

verb

Opphav

fra fransk og tysk; av latin passus ‘skritt’

Betydning og bruk

gå, dra forbi eller gjennom
Eksempel
- passere målstreken;
- de må passere bommen hver dag;
- kjøretøy som passerte, ble stanset og sjekket
se bort fra;
bli akseptert;
overse
Eksempel
- slurv og dårlig arbeid får passere;
- det fins normer for hva som kan passere
legge bak seg et skille i alder, mengde eller lignende
Eksempel
- klokka passerte halv tolv;
- hun har passert de sytti;
- nedre aldersgrense er passert;
- ordreboka har passert fem milliarder kroner
skje, hende
Eksempel
- en nedtegnelse av hva som har passert
bli behandlet
Eksempel
- en rekke lovforslag passerte Stortinget i går

Faste uttrykk

la passere
se gjennom fingrene med;
godta
la oppsiktsvekkende uttalelser passere
passere revy
bli oppfrisket i minnet
eit liv passerer revy

Artikkelside

oppheve

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

sette ut av kraft;

ta bort;

gjøre slutt på

Eksempel

oppheve en kontrakt;
støtteordningen skal oppheves;
de har nå opphevet loven

brukt som adjektiv:
- et opphevet skille

Artikkelside

brystprotese

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kunstig erstatning for bryst som er operert bort

Artikkelside

dra pokker i vold

Betydning og bruk

dra langt bort;

forsvinne;

dra fanden i vold;

Se: pokker

Artikkelside

pokker

substantiv hankjønn

Opphav

trolig gjennom dansk, fra lavtysk pocken ‘verksvull’; jamfør norrønt púki ‘djevel’

Betydning og bruk

brukt i forsterkende uttrykk og mildere eder: fanden (

Eksempel

hva pokker gjør vi nå?
du må bruke vettet, for pokker!

Faste uttrykk

dra pokker i vold
dra langt bort;
forsvinne;
dra fanden i vold
gi pokker i
ikke bry seg om;
blåse i
som bare pokker
i svært høy grad
musikken er melodiøs som bare pokker

Artikkelside

overse

verb

Opphav

fra tysk eller lavtysk; jamfør se

Betydning og bruk

ikke bli oppmerksom på;
ikke se
Eksempel
- overse en trykkfeil
late som en ikke ser;
se bort fra;
ringeakte
Eksempel
- hun overser meg fullstendig

Artikkelside

love 3

verb

Opphav

norrønt lofa; beslektet med lov (

Betydning og bruk

si seg villig til noe;
gi løfte om
Eksempel
- love noen noe;
- jeg kan ikke love mirakler;
- lov meg at du ikke blir sen!
- love å gjøre noe;
- love å holde tett;
- love å være snill;
- love for mye;
- holde det en lover
se ut til å bli, gi varsel, håp om;
jamfør lovende
Eksempel
- dette lover godt
forsikre, garantere
Eksempel
- jeg lover at dette skal bli siste gangen;
- det skal jeg love deg!
- jeg skal love for at ...;
- han lovet på at han skulle sette ting på plass

Faste uttrykk

det lovede land
det landet som Gud lovet israelittene
love seg bort
- binde seg til tjeneste eller lignende
- forlove seg
love ut
gi løfte om;
utlove
love ut en dusør på 5000 kr

Artikkelside

messe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt messa, av middelalderlatin missa; av latin mittere ‘sende’, trolig av sluttordene i den katolske messe: ite, missa est (contio) ‘gå, (forsamlingen) er sendt bort’

Betydning og bruk

gudstjeneste med nattverd
Eksempel
- gå til messe
(vekselsang mellom prest og menighet i) protestantisk gudstjeneste
musikkverk med utgangspunkt i den faste teksten i en messe (1, 1)

Artikkelside

pepper

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt piparr; gjennom latin og gresk , fra et indoarisk språk

Betydning og bruk

plante i slekta Piper med små, bærlignende steinfrukter med brennende smak
krydder med sterk, brennende smak, særlig av fruktene fra pepper (1)
Eksempel
- krydre med salt og pepper;
- malt pepper;
- ha hel pepper i fårikålen
i overført betydning: kritikk, skjenn, refs
Eksempel
- de fikk mye pepper for håndteringen av saken

Faste uttrykk

dit pepperen gror
langt bort;
pokker i vold
hvit pepper
mildt krydder av modne frukter av Piper nigrum
rød pepper
krydder av kajennepepper
spansk pepper
paprika
svart pepper
skarpt krydder av umodne frukter av Piper nigrum

Artikkelside

Nynorskordboka 499 oppslagsord

bort

adverb

Opphav

norrønt brott(u), burt(u) av í (á) braut (brott) ‘i veg’; jamfør braut

Tyding og bruk

frå ein stad (der nokon eller noko er) til ein annan stad som ligg lenger unna;
av stad, av garde; til skilnad frå ned (1) og opp (1)
Døme
- gå dit bort!
- fare langt bort;
- kome bort frå;
- bort om fjorden;
- gå bort til nokon;
- sjå bort i vegen;
- bort på brua;
- eg skal bort i kveld
i ei anna lei
Døme
- snu seg bort;
- vende seg bort
frå ein person si eige til ein annan person
Døme
- auksjonere bort;
- byte bort;
- gje bort;
- leige bort
ut or syne;
ikkje å sjå meir;
vekk
Døme
- kome bort;
- somle bort;
- gløyme bort;
- hefte bort tida;
- visne bort

Faste uttrykk

bort i alle vegger
i hytt og vêr;
meiningslaust, gale
bort i hør og heim
i hytt og vêr;
meiningslaust, gale
falle bort
ikkje gjelde meir;
bli borte;
døy
gjere seg bort
prestere dårleg;
skjemme seg ut
gå bort
- verte borte;
  forsvinne
  flekken gjekk bort
- døy
  han gjekk bort etter kort tids sjukdom
- vitje andre
gå seg bort
gå seg vill
koke bort
gå i oppløysing;
ikkje bli noko av
saka kokte bort;
koke bort i ingenting
kome bort i
- røre, snerte nokon eller noko
  bilen fekk skrens og kom bort i steinar på venstre side
- bli innblanda i (noko)
  kome bort i uheldige miljø
love bort
gjere lovnad om å gje noko
rive bort
få til å døy
sjå bort/vekk frå
ikkje ta omsyn til
vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet;
sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
slå bort
òg: ikkje vilje tale om (noko)

Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
- leggje duk på bordet;
- leggje barna til faste tider;
- han legg handa mot armlenet
setje frå seg;
plassere i ein viss orden
Døme
- leggje bandasje på såret;
- leggje kabal;
- høna legg egg kvar dag;
- ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
- leggje fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
- leggje veg gjennom dalen;
- leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
- dei legg planar;
- leggje vin
ta vegen, fare;
styre, stemne
Døme
- leggje av stad;
- leggje på sprang;
- skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
- leggje skatt på utbytte;
- dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
- dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
- halde att;
  spare
  legg av eit brød til meg!
- kvitte seg med
  leggje av uvanane
leggje bak seg
- forlate, passere
  leggje fleire mil bak seg;
  leggje fjella bak seg
- gjere seg ferdig med
  prøve å leggje det vonde bak seg;
  dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
- setje bort;
  plassere
  dei la frå seg reiskapen
- bli ferdig med;
  gløyme
  leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
- kome med innvendingar
  det var ikkje råd å leggje imot
- gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd;
leggje opp (1)
leggje inn
- setje inn;
  installere (1)
  leggje inn alarm i huset
- plassere i eller innanfor noko
  han la inn snus;
  ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
  dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
- gje beskjed om;
  melde
  han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
- få til å liggje nede;
  plassere
  leggje ned ein krans;
  leggje ned ein kabel
- gje opp, slutte med
  leggje ned skulen;
  dei la ned drifta
- hermetisere
  leggje ned frukt
- setje fram, hevde
  leggje ned veto;
  aktor la ned påstand om ti års fengsel
- utføre, gjere
  leggje ned arbeid;
  dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til;
byrje med;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
- særleg i idrett: slutte
  han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
- lage masker når ein strikkar eller heklar
  ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større;
auke
leggje på prisane
leggje saman
addere
leggje seg borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
leggje seg etter
- prøve å få tak i
  han legg seg etter kvinnfolka
- prøve å lære seg
  dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
- bli liggjande til sengs
- skaffe seg
  leggje seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
- innta ei liggjande stilling;
  gå til sengs
  leggje seg for å sove;
  ho legg seg sjuk i fire dagar;
  leggje seg inn på sjukehus;
  hunden la seg på golvet
- bli liggjande
  isen legg seg på fjorden;
  snøen har lagt seg på vegane;
  wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
- stilne, spakne
  applausen legg seg;
  stormen la seg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til rette/rettes
rydde, ordne;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
- starte ei reise
  leggje ut på ein ekspedisjon;
  dei spurde om vêret før dei la ut
- betale for
  eg kan leggje ut for deg
- setje ut;
  plassere
  leggje ut mat til måkene
- gjere tilgjengeleg
  leggje ut billettar for sal;
  avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna;
jamfør vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
ho legg vekt på erfaring
leggje vinn på
leggje arbeid på, gjere seg føre med

Artikkelside

passere

passera

verb

Opphav

frå fransk og tysk; av latin passus ‘steg’

Tyding og bruk

gå, fare forbi eller gjennom
Døme
- passere i 70 kilometers fart;
- dei passerer bomstasjonen kvar dag;
- passere ei bru;
- passere målstreken
sjå bort frå;
bli akseptert;
oversjå
Døme
- desse ytringane får passere som vrøvl
leggje bak seg eit skilje i alder, mengd eller liknande
Døme
- ho passerte dei sytti;
- klokka passerte tolv;
- vi har passert fem millionar innbyggjarar i Noreg
bli behandla
Døme
- framlegget har passert Stortinget

Faste uttrykk

la passere
ikkje bry seg om; gå med på, godkjenne
slikt kan ein ikkje la passere
passere revy
dukke opp i minnet
livet hans passerte revy

Artikkelside

brenne 1

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna

Tyding og bruk

vere i brann;
stå i loge;
flamme (2, 1);
jamfør brennande (1)
Døme
- låven brenn;
- det brann hos grannen;
- det vil ikkje brenne i omnen
lyse som eld;
skine sterkt
Døme
- himmelen brann i vest;
- stjernene brenn på himmelen
bli uttørka av for sterk varme;
bli svidd
Døme
- graset brann og visna bort
forbrenne (1, 2)
Døme
- næringsemne som brenn i cellene
vere eller kjennast heit
Døme
- føtene brann i skoa;
- blodet brenn i årene
svi (1, 2), verkje (1)
Døme
- halsen brann av tørste;
- såret brann
ha sterke kjensler for noko;
vere intenst oppteken av noko;
kjenne sterk trong eller lyst;
jamfør brennande (2)
Døme
- brenne av lyst til å hjelpe;
- brenne for ei sak;
- ho brenn for miljøet;
- han brenn etter å kome i gang

Faste uttrykk

brenne inne med
- ikkje få selt noko ein vil bli av med
  brenne inne med varene
- ikkje få seie noko ein vil ha fram
  brenne inne med eit spørsmål
brenne inne
miste livet ved brann inne i ein bygning
heile buskapen brann inne
brenne ned
- brenne til det er oppbrukt
  lyset brann ned
- bli heilt øydelagd i brann
  huset brann ned til grunnen
brenne opp
brenne til det ikkje er noko att
bålet har brunne opp;
huset brann opp
brenne ut
- brenne til det ikkje er noko att
  bålet har brunne ut;
  bilen brann ut
- om sjukdom: slutte å vere aktiv
  gikta har brunne ut

Artikkelside

oppheve

oppheva

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

setje ut av kraft;

ta bort;

gjere slutt på

Døme

oppheve ei lov;
dei har oppheva kontrakten;
avtala skal opphevast

brukt som adjektiv:
- eit oppheva skilje

Artikkelside

brystprotese

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kunstig erstatning for bryst som er operert bort

Artikkelside

rakke 3

rakka

verb

Opphav

frå lågtysk ‘feie, gjere skite arbeid’

Tyding og bruk

ta bort lort etter barn eller dyr

Døme

rakke etter grisen

Faste uttrykk

rakke ned på
tale vondt om;
kritisere sterkt
rakke til
skitne til

Artikkelside

øydeleggje, øydelegge

øydeleggja, øydelegga

verb

Opphav

dansk ødelægge, bokmål ødelegge; jamfør norrønt leggja í eyði

Tyding og bruk

gjere til inkjes, gjere ende på, utslette;
rasere;
smadre;
knuse
Døme
- bombinga hadde øydelagt byen heilt
- ofte i presens partisipp:
  ein øydeleggjande krig
- ramponere;
  ska, skamfare
  øydeleggje egga på kniven;
  han øydela seg i skogen
påføre sjeleleg skade;
knekkje
Døme
- han kom til å øydeleggje guten med den oppsedinga si
- òg: ruinere (økonomisk)
- gjere ende på, spolere (noko verdifullt)
  øydeleggje venskapen mellom dei;
  øydeleggje livet sitt med vitlaus framferd;
  øydeleggje sitt gode namn og rykte
bruke opp, øyde (3, 3);
sløse bort
Døme
- sonen øydela fort det faren hadde spart i hop

Faste uttrykk

øydeleggje seg
arme seg ut

Artikkelside

attover

preposisjon

Tyding og bruk

(bort)over mot baksida, bakre enden;
bakover
Døme
- gå attover dekket;
- sjå (seg) attover skuldra;
- støvskya stod attover vegen
- om tildekking: over
  breie (kleda) attover seg
brukt som adverb: bakover
Døme
- falle attover;
- ta eit steg attover;
- halle seg attover i stolen;
- sjå (seg) attover;
- kjemme håret attover;
- det har vore usemje om grensene langt attover i tida

Faste uttrykk

gå attover
gå tilbake (i velstand, makt, evne og liknande);
gå til atters
det går attover med henne

Artikkelside

ein 2, éin

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Tyding og bruk

grunntalet 1;

det første talet i tallrekkje

Døme

ein og ein er to;
ein meter, ei mil, eitt hekto;
alt på ein gong;
på ei og same tid;
alt låg i ei røre;
ein i senn;
ein om gongen;
ein etter ein gjekk sin veg;
det er ei som kan skrive!
ta for seg ein for ein

Faste uttrykk

alt i eitt
- stadig
  ho måtte alt i eitt kike bort på han
- samling av fleire opplysingar, funksjonar eller liknande
  religion, nasjon og identitet – alt i eitt
bli nummer éin
bli best;
vinne
ein dagen
her om dagen
ein eller annan
noko eller nokon;
ein viss;
einkvan
på ein eller annan måte;
i sentrum av ein eller annan by;
der inne stod ein eller annan;
på eit eller anna vis
ein og annan
nokre (få)
eitt og anna
mangt, ymse
kome med eitt og anna hint
eitt og hitt
mangt eit
eitt å gjere
éin utveg eller éi løysing som må veljast
dei har eitt å gjere;
her er det berre eitt å gjere
gå i eitt
- flyte saman
  gå i eitt med omgjevnadene
- halde fram utan stans
  dagen går i eitt, utan pause
i eitt køyr
utan opphald
i eitt og alt
på alle måtar
dei var samde i eitt og alt
i eitt vekk
stadig
han fortalde vitsar i eitt vekk
kvar ein
alle
kvar ein busk;
kvart eit menneske
kvar og ein
alle
kvar og ein må ta ansvar
med eitt
brått
med éin gong
straks
på ein, to, tre
svært raskt;
på ein augeblink
vere ferdig på ein, to, tre;
huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
under eitt
samla
sakene blir handsama under eitt

Artikkelside

Side 1 av 50

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 388 oppslagsord

bort

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

passere

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

oppheve

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

brystprotese

Betydning og bruk

dra pokker i vold

Betydning og bruk

pokker

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

overse

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

love 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

messe 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

pepper

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 499 oppslagsord

bort

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

leggje, legge

leggja, legga

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

passere

passera

Opphav

Tyding og bruk

love 3

messe 1

brenne 1

rakke 3

ein 2, éin