Artikkelside

Bokmålsordboka

pepper

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en pepperpepperenpepperepepperne
peprerpeprene

Opphav

norrønt piparr; gjennom latin og gresk , fra et indoarisk språk

Betydning og bruk

  1. plante i slekta Piper med små, bærlignende steinfrukter med brennende smak
  2. krydder med sterk, brennende smak, særlig av fruktene fra pepper (1)
    Eksempel
    • krydre med salt og pepper;
    • malt pepper;
    • ha hel pepper i fårikålen
  3. i overført betydning: kritikk, skjenn, refs
    Eksempel
    • de fikk mye pepper for håndteringen av saken

Faste uttrykk

  • dit pepperen gror
    langt bort;
    pokker i vold
  • hvit pepper
    mildt krydder av modne frukter av Piper nigrum
  • rød pepper
    krydder av kajennepepper
  • spansk pepper
  • svart pepper
    skarpt krydder av umodne frukter av Piper nigrum