Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1054 treff
Bokmålsordboka
539
oppslagsord
La
symbol
Betydning og bruk
symbol for grunnstoffet
lantan
Artikkelside
la seg bruke
Betydning og bruk
la seg utnytte
;
Se:
bruke
Eksempel
han ville ikke la seg bruke i en kampanje
Artikkelside
brygg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
brygge
(
2
II)
Betydning og bruk
noe som er under brygging,
eller
som er brygget
Eksempel
la oss smake på
brygget
Artikkelside
bruke
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
bruken
Betydning og bruk
la noe være et middel til å oppnå et bestemt resultat
;
gjøre bruk av
;
anvende
,
nytte
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brukt
Eksempel
bruke
briller
;
hva
brukes
det til?
det kan
brukes
til litt av hvert
;
bruk hodet!
bruke
tiden sin godt
;
bruke
makt
;
bruker
du sukker i teen?
det eksempelet kan jeg ikke
bruke
;
hvilket nummer
bruker
du i sko?
hun brukte lang tid på leksene
;
det gamle huset blir ikke lenger brukt
forbruke
Eksempel
han
bruker
alt han tjener
;
bilen
bruker
mye bensin
ha for vane
;
pleie
Eksempel
hun
bruker
å komme innom
;
vi bruker ikke å gjøre det på den måten
Faste uttrykk
bruke kjeft
skjenne
hun kan bli sur og bruke kjeft
bruke munn
skjenne
han hevet aldri stemmen eller brukte munn
bruke opp
bruke av noe til det ikke er noe igjen
bruke opp mesteparten av pengene
bruke seg
skjenne
bruke seg på noen
la seg bruke
la seg utnytte
han ville ikke la seg bruke i en kampanje
Artikkelside
bringe
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
bringen
Betydning og bruk
bære med seg
;
ha med seg
Eksempel
bringe
varer
;
tøy hentes og
bringes
;
båten bringer folk til byen
la noen få tilgang til
;
legge fram
Eksempel
bringe påstandene videre
;
avisene brakte en reportasje fra møtet
;
bringe
nye momenter inn i en sak
;
hun brakte saken inn for domstolene
;
ingen vet hva framtiden vil
bringe
få til å komme i en viss tilstand
Eksempel
bringe
noe i orden
;
bringe saken nærmere en løsning
;
bringe balanse i regnskapet
;
hun brakte dem til taushet
være årsak til
;
føre med seg
;
framkalle
Eksempel
bringe
ulykke
Artikkelside
brifing
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
brife
(1)
noen
;
forhåndsorientering,
instruksjon
Eksempel
soldatene fikk en grundig
brifing
før de la ut på kolonnekjøring
det å kjekke seg
;
brife
(2)
Artikkelside
brenne
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Betydning og bruk
gjøre opp ild og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
tilintetgjøre eller ødelegge med ild
Eksempel
brenne bål
;
brenne søppel
;
hun brente gamle aviser
;
han har brent alle brevene
lage merke eller hull med ild eller varme
Eksempel
gloa brente hull i teppet
lage eller behandle noe med ild, varme, laser
eller lignende
Eksempel
brenne kaffe
;
brenne brennevin
;
brenne tjære
;
brenne cd-er
brukt som
adjektiv
brent kalk
;
brente mandler
skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff
;
svi
(
2
II
, 1)
Eksempel
de brente fangen med sigaretter
brukt som
adjektiv
:
brente pølser
varme sterkt
;
skinne
(
2
II)
Eksempel
sola brente
;
lyset brente
forbrenne
(
2
II
, 2)
Eksempel
trene hardt for å brenne fett
i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng
eller lignende
Eksempel
brenne et straffespark
;
de brente sjanse på sjanse
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alle forbindelser
;
ikke ha retrettmulighet
brenne av
i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil
eller lignende
)
;
fyre av
hun brente av et skudd som gikk i mål
bruke opp
brenne av alle pengene med en gang
brenne fingrene
få seg en lærepenge
brenne løs
avfyre (mange) skudd
han grep hagla og brente løs
sende av gårde ball med stor kraft
han brente løs med høyrebeinet
ytre seg kontant og bryskt
hun brenner løs mot toppledelsen
brenne seg inn
gjøre dypt og varig inntrykk
synet av de døde brente seg inn i henne
brenne seg
skade seg på ild, varme eller sviende stoff
kaffen var så varm at han brente seg
;
hun brente seg på en brennmanet
erfare at noe får svært uheldige følger
brenne seg på en aksjehandel
Artikkelside
oppsluke
verb
Vis bøyning
Opphav
av dansk
opsluge
‘sluke helt’
Betydning og bruk
sluke fullstendig, legge helt beslag på
Eksempel
la seg
oppsluke
av noe
brukt som adjektiv:
de små ble helt oppslukte av forestillingen
Artikkelside
opphøre
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
‘stanse og løfte hodet for å høre’
Betydning og bruk
stanse
(
2
II
, 1)
,
slutte
(1)
Eksempel
la alle stridigheter
opphøre
;
da hun forsvant, opphørte alt som var trygt
Artikkelside
opphisse
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
hisse opp, forarge, gjøre oppbrakt
Eksempel
ikke la seg
opphisse
brukt som adjektiv:
en
opphisset
menneskemengde
;
ordene var både skuffende og opphissende
egge
,
ildne
Eksempel
bli seksuelt
opphisset
brukt som adjektiv:
en opphissende berøring
;
opphisset og kåt
Artikkelside
Nynorskordboka
515
oppslagsord
La
symbol
Tyding og bruk
symbol for grunnstoffet
lantan
Artikkelside
la seg bruke
Tyding og bruk
la seg utnytte
;
Sjå:
bruke
Døme
han lét seg bruke som stråmann
Artikkelside
bruke
bruka
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
bruken
Tyding og bruk
la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat
;
gjere bruk av
;
nytte
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brukt
og
brukande
Døme
bruke både hamar og sag
;
bruk beina!
bruke makt
;
han bruker slips
;
ho har brukt tida godt
;
kva for nummer bruker du i sko?
datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
forbruke
Døme
bruke pengar
;
bruke mykje papir
ha for vane
;
pla
Døme
dei bruker å sjå innom til kvarandre
ha til leveveg
;
drive
(
3
III
, 3)
,
dyrke
(
2
II
, 1)
Døme
bruke fleire gardar
;
han bruker jord og skogen
Faste uttrykk
bruke kjeft
skjenne
eg ringde og brukte kjeft
bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
bruke opp
bruke av noko til det ikkje er noko igjen
bruke opp pengane
bruke seg
skjelle og smelle
ho skjente og brukte seg
la seg bruke
la seg utnytte
han lét seg bruke som stråmann
Artikkelside
breste
3
III
bresta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bresta
‘la breste, smelle med noko’
Tyding og bruk
lage
eller
få brest i
Døme
breste eit sidebein
få mjølk til å
breste
(
2
II
, 10)
Artikkelside
bringe
3
III
bringa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
bringen
Tyding og bruk
bere med seg
;
ha med seg
Døme
bringe varer
;
dei bringar med seg gåver
la nokon få tilgjenge til
;
leggje fram
Døme
bringe fram ny kunnskap
;
bringe bodskapen ut
;
klagene er bringa inn til styremaktene
få i ei viss stode
Døme
bringe i ulykka
;
bringe på fote
;
bringe folk i tryggleik
;
tiltaka bringa inflasjonen ned
vere årsak til
;
føre med seg
;
valde
(
2
II)
Døme
bringe lykke
Artikkelside
brenne
2
II
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Tyding og bruk
gjere opp eld og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
Døme
brenne bål
;
brenne lys på grava
;
brenne bråte
;
ho brende gamle aviser
lage merke eller hol med eld eller varme
Døme
gloa brende hol i teppet
;
han brende inn merke med eit svijern
lage til med eld, varme, laser
eller liknande
Døme
brenne kaffi
;
brenne kol
;
dei brenner brennevin heime
;
brenne cd-ar
brukt som adjektiv
brend kalk
;
brende mandlar
ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme
eller
stoff som etsar
;
svi
(
2
II
, 1)
Døme
fangane vart brende med sigarettglør
brukt som
adjektiv
:
brend mat
varme sterkt
;
skine
Døme
sola brende
forbrenne
(
2
II
, 2)
Døme
trene for å brenne kaloriar
i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng
eller liknande
Døme
brenne straffekast
;
dei brende sjansane sine
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
brenne av
i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil
eller liknande
)
;
fyre av
brenne av eit skot
bruke opp
festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
brenne laus
fyre av (mange) skot
han greip børsa og brende laus
sende i veg ball med stor kraft
ho brenner laus med høgrebeinet
uttale seg raskt og djervt
dei brende laus mot leiinga
brenne seg inn
gjere varig inntrykk
orda brende seg inn i minnet
brenne seg
skade seg på eld, varme eller svidande stoff
brenne seg på handa
;
ho brende seg på ei manet
røyne at noko får svært uheldige følgjer
mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
Artikkelside
prokrustesseng
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
etter
namnet
Prokrustes
, ein røvar i gresk mytologi som la offera sine på ei seng og strekte dei ut
eller
kappa lemer av dei for å få dei til å passe til senga
Tyding og bruk
strengt system
;
tvangsstode
,
tvangssituasjon
Faste uttrykk
leggje på/i prokrustesseng
tvinge nokon eller noko med vald inn i eit system
Artikkelside
fire
2
II
fira
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
fransk
virer
‘dreie’
Tyding og bruk
slakke, sleppe etter
;
heise ned, la sige, senke
Døme
fire seglet
;
fire ned kista
;
fire seg ned i tau
gje etter, føye seg
;
slå av
Døme
fire på krava
Faste uttrykk
ikkje fire/vike ein tomme
stå fast på standpunktet sitt
Artikkelside
feige
feiga
verb
Vis bøying
Opphav
av
feig
Tyding og bruk
te seg feigt eller unnvikande
Døme
feige unna ansvaret
Faste uttrykk
feige ut
la vere å gjere noko (på grunn av feigskap)
;
trekkje seg
ho feigar ikkje ut i alpinbakkane
Artikkelside
feige ut
Tyding og bruk
la vere å gjere noko (på grunn av feigskap)
;
trekkje seg
;
Sjå:
feige
Døme
ho feigar ikkje ut i alpinbakkane
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 54
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100